Det er godt reiselivsutviklingen i Bodø endelig ser ut til å komme til debatt. Vi er flere som fra bystyrets talerstol har invitert til debatt om både cruisebåtanløp og stor økning i flyreiser. Det er viktig for Bodø å ha et mangfold av arbeidsplasser med innbyggere som skatter lokalt. Reiselivssatsinga må være omforent med utvikling av andre næringer, og gi ei bærekraftig verdiskaping på alle lokale natur-, kultur- og menneskelige ressurser.

Konfliktene mellom næringer og samfunnsinteresser er godt eksemplifisert ved saken hvor etablering av biobrenselanlegg på Langskjæret ved Bodø Sildoljefabrikk ble stanset. Reiselivsaktører og Bodø Næringsforening gikk hardt ut mot etablering fordi det ville skape «visuell støy» og dermed skade reiselivet i byen. De fikk Høyre, Rødt, FrP og Venstre med seg til å stoppe det største klimaprosjektet i Bodø noensinne. Tiltaket ville redusert utslipp i Bodø med 11 %, og i tillegg fjernet all lukt som følger med sildemelproduksjonen. Kan et biobrenselanlegg bli en del av reiselivet?

På Nord universitet kan man nyte godt av nyere forskning som er framkommet gjennom samarbeid med både reiselivsnæringen og markedsaktører. Her framheves at gjesters betalingsvilje øker med styrken på autentisitet, på aktiv deltakelse i opplevelser og på bærekraft. Å gjøre by og bygd til kulisser for reiselivet vil derfor være et tapsprosjekt både for gjesten og for lokalbefolkning. Målet må være å skape aktive samfunn med innsikt i egen historie og identitet som har overskudd til å dele og selge de spesielle opplevelser til betalingsvillige gjester.

Jeg vil derfor invitere åpent til å bli med på å skape en ny visjon for samfunns- og reiselivsutvikling i Bodø, en visjon som ivaretar bærekraft for bysamfunnet over tid:

I dagens reiseliv henvender vi oss til personer ut fra deres interesser (Nordnorsk Reiseliv: «personas»). Kulturarv-Knut inviteres til å ta del i og lære mer om nordnorsk kulturarv, en kulturarv som strekker seg over hundreår og med internasjonal samhandling. Dette er sammenfallende med hans engasjement for å ivareta kulturarv, dele sine kunnskaper og lære nytt gjennom deltakelse. Han vil ha god forhåndsinfo, engasjerende formidling, gjerne med deltakelse av lokale spesialister, og vil komme på innsiden av det lokale miljøet. Praktisering av tradisjonelt håndverk og historiske tradisjoner kan være gode arena for aktiv deltakelse. Dårlige transportløsninger og stengte dører er verditappere. Kulturarv-Knut reiser hele året, gjerne 2–10 dagers opphold. Bodø er bare en flyreise unna og byr på et vitalt sentrum med mange kulturattraksjoner. Hva kan Kulturarv-Knut oppleve i Bodø?

Jektemuseet som er under bygging i Bodøsjøen viser hvordan tørrfisk og klippfisk ble fraktet til Bergen og videre til Hansabyene i Nord-Europa. Tilbudet kan derfor utvikles både til det norske og det Nord-Europeiske markedet. Attraktivitet i kulturbaserte ressurser handler om at de framstår som ekte, originale og autentiske. Jektemuseet bygges rundt jekta Anna Karoline som ble satt på land i Bodøsjøen i 1959. Nordlandsmuseet har knyttet til seg frivillige organisasjoner som skal styrke formidling av kystkultur, blant annet Kystlaget Salta, Husflidslaget og 4H-klubben. Matopplevelsen beskrives gjennom mottak av fersk fisk med påfølgende prekevering, mulighet for sanking av tang og tare, besøk hos dagens klippfiskprodusent hvor handel kan foregå, og nytelse av fersk fisk eller et tørrfisk/klippfisk-måltid som avslutning på dagen. Lokalt øl kan serveres med.

Kulturarv-Knut kan også besøke Bodø Sildoljefabrikks visningsrom og få fortalt historien om lodda og sildas vandringer, den biologiske og økonomiske betydningen av sildefisket før og nå, og silda som del av havets næringskretsløp. Her kan man også vise kretsløpet gjennom det moderne forbrenningsanlegget basert på lokalt avfall. Et besøk på Kjerringøy Handelssted hvor han hører om storsildfisket på 1870-tallet og om klippfisken som ble tørket på bergene faller naturlig inn i besøket. Eller han kan dra med en lokal fisker ut på havet, før eller etter et besøk i Lofoten.

Å kunne tilby en tur ut med lokal fisker kan være et eksklusivt tilbud til en god pris. Kanskje skal det å ta imot fisk og prekevere den etter tradisjonelle metoder være noe man kjøper som en ekstra opplevelse? Flersanselighet kan skapes gjennom objekter, bilder, lukt av tauverk, tjære og lyd av bølgesus. Lokalmat gir et ekstra løft for flersanselighet og bidrar til å forsterke opplevelsen. En dyktig guide får gruppa av gjester til å samskape opplevelsen. Jektefartsmuseet kan trekke inn frivillige med unike lokalkunnskaper og erfaringer.

I et samfunn hvor vi alle må reise mindre rundt i verden med fly på grunn av klimatiltak vil kanskje gjesten komme med jernbane basert på hydrogen fra Glomfjord. Eller kan vi tenke oss at gjesten kommer «ureist» fra byens befolkning fordi lokale opplevelser og kulturtilbud har fått større attraktivitet?