Vi trenger ikke flere nye diagnoser. Det er feil medisin.

Så er legene for slappe med reseptblokka, eller for raske med å stille en diagnose?

Så er legene for slappe med reseptblokka, eller for raske med å stille en diagnose? Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos«Trangen til å ta medisin er kanskje det trekket som mest skiller mennesket fra dyrene», mente den canadiske legen William Osler (1849-1919). Men heller ikke han kunne vel forestille seg i hvilket omfang piller skulle bli brukt som plaster på mentale «sår».

Pillebruken går til himmels. Ifølge ferske tall NRK har hentet i reseptregisteret til Folkehelseinstituttet, har bruken av antidepressiva øket fra drøyt 90 millioner doser i 2008 til nær 103,4 millioner doser i 2017. Det er altså en økning på godt over 13 millioner doser. Legg så til at pillebruket blant de helt unge også har gått opp, og nå ligger stabilt høyt, og vi får et bilde av en depressiv befolkning der alt er like svart som en regnværsdag i november.

Heldigvis er det noen fagfolk som slår alarm om overmedisinering. – Antidepressiva tar makten fra folk. Det får dem til å føle at de ikke har kontroll, og at det ikke er noe de kan gjøre med det, sier psykiater og forsker Joanna Moncrieff. Hun har blant annet skrevet boken «Den bitreste pillen» om antipsykotika, og tilhører en bevegelse av psykiatere som ønsker en helt ny tilnærming til behandling av psykiske problemer. Psykiateren mener vi står i fare for å skape en generasjon som føler seg hjelpeløse, og som er lært opp til at de må gå til legen for å få enda flere piller hver gang noe går galt i livet.

Det kanskje aller alvorligste er diagnoser og bruken av antidepressiva blant barn og unge. Antallet unge jenter som ble diagnostisert med depresjon for første gang, har nesten doblet seg fra 2010 til 2014. Hver fjerde av disse fikk antidepressiva. Økningen i bruk av medisiner, særlig blant unge jenter, ser hovedsakelig ut til å skyldes at flere jenter går til lege og blir diagnostisert med depresjon, viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

Så er legene for slappe med reseptblokka, eller for raske med å stille en diagnose? Allmennlege Gisle Roksund erklærte i en kronikk i Aftenposten for en tid tilbake at det er krise i psykiatrien. Etter hans mening er krisetegnene nettopp det at det settes diagnoser på dagligdagse problemer. Normale reaksjoner sykeliggjøres, og diagnosehåndbøkene eser ut: En stillferdig og ikke spesielt utadrettet person risikerer å få en diagnose innen autismespekteret. En sjenert ungdom kan fort få diagnosen sosial angst. En sørgende risikerer å få diagnosen depresjon allerede etter to-tre uker, for å nevne noen av Roksunds eksempler.

Selv om mange barn og unge utvilsomt trenger medisiner, kan det neppe være tvil om at vel så mange hadde klart seg bedre uten. I stedet for å ta tak i situasjonen, og gjøre noe med selve roten til ondet, dopes de ned med legenes (og foreldrenes?) velsignelse.

Det er ikke de unges feil; det er samfunnet som svikter. Blant annet med overfylt barne- og ungdomspsykiatri. Og når 16-åringer får diagnose «utbrent», så er det kanskje foreldrene legene bør ta en alvorsprat med i stedet for å skrive ut enda en resept?

 Vi trenger neppe flere nye diagnoser. Det er feil medisin.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags