Vår tids populisme har gitt høyresiden Trump og venstresiden me too

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

AproposDe ordene vi bruker former oss. De risser inn rillene som danner våre tankebaner; vi er det vi sier, og det vi sier gjør oss til den vi er.

Kanskje litt satt på spissen, men vårt valg av ord er sjelden tilfeldig, og ordene sier en god del om hvem vi er.

Slik er det også med samfunn. Derfor er det alltid spennende å se hva som kåres til «årets ord»; det ene ordet eller begrepet  som mer enn andre preget året som gikk.

I 2017 ble det ordet «falske nyheter».

Falske nyheter har utvilsomt preget vårt samfunn i 2017, men i vel så stor grad hører begrepet til året før. I engelskspråklige land ble det da også kåret til årets ord i  2016.

Et eksempel på at ordbruken ofte  henger litt etter virkeligheten. Før ordene former oss, formes de selv av den verden de oppstår i. Enten de fødes der og da, eller gis ny glans og farge av begivenhetene i akkurat det året.

Slik sett er det neppe noe dristig tips at årets ord 2018 vil handle om «me too». Så fremt vi makter å finne et godt norsk ord for fenomenet.

Den amerikanske ordboken Merriam-Webster har allerede valgt ordet «feminisme» til årets ord for 2017. Et ord mange nok trodde var i ferd med å dø ut, men som heller ser ut til å få økende betydning.

Kanskje følger Språkrådet opp, og gjør det til vårt  ord for 2018?

Hvis det er slik at ord og virkelighet speiler hverandre; hva sier årets ord i ulike land om den verden vi lever i?

Ganske mye, for selv om ordene er ulike henger de på mange måter sammen, og fellesnevneren er et annet ord; «populisme».

Oxford English Dictionarys ord for 2017 er for eksempel «youthquake». «Ungdomsskjelv» er det som skjer når de unge stemmer helt anerledes enn de eldre, med Brexit som det fremste eksempel.

Altså en av populismens fremste seire de siste årene, sammen med Trumps presidentskap.

Hva så med me too? Mange har spurt seg hvorfor denne kampanjen kom akkurat nå, og hvorfor den fikk et så stort gjennomslag.

Akkurat der spiller populismen definitivt en rolle. Mest åpenbart ved at selve kampanjen sprang ut av en bevegelse som skjøt fart etter Trumps «grab them by the pussy»-kommentar.

Men det er også vanskelig å se for seg me toos suksess uten den generelle svekkelse av tradisjonelle autoriteter og maktmenneskers legitimitet som populismen har ført med seg.

Slik sett kan man si at populismens framvekst har gitt høyresiden Trump, og venstresiden me too.

Den amerikanske lingvisten George Lakoff var me på å skrive boka som bedre enn noen andre beskriver forholdet mellom ordbruk og virkelighet, «Metaphors we live by».

I sin seneste bok anklager han venstresiden for å vektlegge fakta for mye i sin argumentasjon, som om folk vil skifte mening bare de får nok fakta.

Men mennesket er et emosjonelt dyr, skriver Lakoff, som krever følelsemessig tiltalende historier for å la seg overbevise.

Det betyr ikke at fakta er uten betydning, men en god historie er enda viktigere for meningsdannelsen.

Det spennende med me too, ut fra et slikt ståsted, er at dens kraft nettopp bygger på «gode» historier; en samling av enkeltindividers følelsesmessige opplevelse av overgrep.

Heri ligger mye av kampanjens appell. Faren er at man kan komme til å underordne fakta fortellingen.

Unngår me too å falle i den fellen, kan de feire jul igjen i 2018.

Kanskje til og med som årets ord.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags