Ja til sinte politikere

Siri Gulliksen er journalist i Avisa Nordland

Siri Gulliksen er journalist i Avisa Nordland Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

AproposJeg overreagerer både titt og ofte. Er barnslig og kan til og med finne på å kaste ting i veggen. Snakker stadig før jeg tenker. Og sier ting jeg ikke burde si.

Heldigvis er jeg ikke politiker ...

Et stortingsvalg er over. Og en valgkamp som har vært tøffere og per personifisert enn noen gang. Det har liksom ikke vært grenser for hva man kan kalle en politiker, særlig i sosiale medier.

Under valgvaken i Stormen var de alle samlet i spenning. Politikere og partimedlemmer som mange av dem hadde jobbet nonstop i uker og måneder, til og med år, mot akkurat denne kvelden.

For halvparten endte det som skulle være en fest som en stor skuffelse.

Nå jeg går på et skikkelig nederlag, er det best for alle at jeg trekker meg unna. At jeg får skrike, grine eller kaste ting uten at andre må være vitne til galskapen.

Den luksusen er imidlertid ikke politikerne forunt.

Med kameralinser og mikrofoner opp under nesa, forventes det at de tar nederlaget som en mann. Eller kvinne. Med politisk korrekt klasse og stil. Som gode tapere. Men aller helst med «KRISE!» godt beskrevet i ansiktsuttrykket likevel. I motsatt fall, får de kritikk. For å være sure og vonbrotne.

De aller fleste politikere er samfunnsengasjerte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell.

Hvorfor kan ikke også de få lov til å være skuffet og irriterte og ha det skikkelig fælt når de går på en valgsmell? Vil vi ikke ha ordentlige mennesker som landets leder? Mennesker som føler. Som ler. Og kanskje også griner en skvett?

Hvis jeg hadde jobbet i fire år mot et mål, som det i løpet av bare minutter blir klart at jeg ikke kommer til å nå, syns jeg synd på den journalisten som hadde stått nærmest.

Uansett politisk ståsted, må vi passe oss for å frata politikerne menneskelige egenskaper.

De skal faktisk speile folket. Inkludert sånne som meg. Da må de også få lov til å være litt irrasjonelle innimellom. I motsatt fall kan vi ende opp med en passivitet i maktens korridorer som ingen av oss er tjent med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags