De som ønsker et mer politisk aktivt rettsvesen i Norge, bør se til USAs høyesterett og tenke seg om en gang til

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AproposEnhver med et minstemål av skamfølelse bør slås med forferdelse over det uverdige ved prosessen som i disse dager er i ferd med å suge all luft ut av det politiske livet i USA.

Pinlige, personlige detaljer fra plagede tenår brettes ut for påskrudde tv-kameraer, og all sans for sømmelighet synes forlatt - av både republikanere og demokrater - i kampen om hvem som skal sitte i landets høyesterett.

Det er blitt en kamp der alle forøk på kompromisser brutalt skytes ned, og alt som betyr noe er å «vinne». Med det resultat at alle taper, ikke minst det amerikanske demokratiet.

Det er på ett nivå lett å forstå hvorfor frontlinjene i denne kampen blir så harde. USAs høyesterett har svært stor makt, og er gitt en åpent, politisk rolle.

Det er den som vurderer hvorvidt nye lover, eller reguleringer er i tråd med grunnloven, eller ikke. I et land der grunnloven nærmest er gjort til en politisk fetisj, gir det enorm innflytelse. Senest vist da høyesrett - med minst mulig margin - slo fast at Obamacare ikke bryter med grunnloven.

Det var et stort nederlag for den konservative delen av det republikanske partiet, men de har ikke gitt opp. Får de godkjent meget konservative Brett Kavanaugh som ny dommer, er håpet at han vil bidra til å omgjøre den dommen.

Samt en rekke andre som gir mer makt til føderalt nivå enn de konservative liker, inkludert dommen fra 1973 som nekter delstatene å forby abort.

Nå er det ikke noe nytt at amerikansk høyesterett politiseres. Det er presidenten som håndplukker dommerne, og det skjer nesten alltid etter partipolitiske linjer.

Dermed har vi i dag fire «republikanske» dommere og fire «demokratiske». Mannen Kanaugh skal erstatte var republikansk utnevnt, men stemte ofte med de mer liberale dommerne, og bidro slik til å balansere retten.

Nå kan tyngdepunktet flyttes kraftig til høyre, for en hel generasjon framover. Der er grunnen til at demokratene kjemper mot Kavanaugh med alt de har.

Slik republikanerne i forrige periode brukte alle tricks i boka, og lyktes i å nekte Obama å få gjennom sin kandidat til å erstatte dypt konservative Antonin Scalia. Noe som ville vippet domstolen mot venstre.

At domstolene opererer uavhengig av den politiske makten er en grunnforutsetning for at et demokrati kan overleve. Derav bekymringen i EU over forsøkene i Ungarn og Polen på å legge domstolene inn under politisk kontroll, en bekymring som er så sterk at Ungarn nylig nesten mistet sin stemmerett i viktige organer.

USA er ikke der ennå, men den økende politiseringen av rettsapparatet stiller enorme krav til dommernes evner til å opptre upartisk. Det er mange som tviler på at Kavanaugh vil evne det, ikke minst etter hans raseriutbrudd mot demokratiske politikere og «venstresiden» generelt under senatets høring.

Det norske rettsvesen er et av de mest balanserte i verden, blant annet fordi vi sjelden blander jus og politikk. Det er et økende press for å endre dette. Sterke krefter jobber aktivt for at rettsvesenet i økende grad skal kunne overprøve politiske vedtak.

Det mest åpenbare eksempel er miljøorganisasjonenes påstand om at staten bryter grunnloven ved å tillate oljeboring i nord. De tapte i første runde, men en anke er levert og også andre vurderer å bruke rettsapparatet til å omstøte politiske vedtak.

Nå har norske domstoler alltid hatt adgang til å vurdere nye lover opp mot grunnloven - og må ha det - men dess oftere de gjør det, dess raskere går vi i retning «amerikanske tilstander».

Det er nemlig uvanlig naivt å tro at det å overlate mer av politikken til juristene vil gi er mer rettsbasert politikk. Det vil tvert om gi oss et mer politisert rettsvesen.

Slik fungerer makta i et samfunn, og Norge er neppe noe eget moralsk unntak, uansett hvor ofte vi gjentar at det er typisk norsk å være god.

De som ønsker seg et mer politiske aktivt rettsvesen i vårt land bør derfor sette seg ned foran tvn noen timer og se opptak av forrige torsdags senatshøring. Og tenke over om de fremdeles har et minstemål av skamfølelse igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags