Har Sneve og Nordland tatt for mye Möllers tran?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDet er alltid godt å se at lokale og regionale initiativ har god effekt og bidrar til både avspenning og menneskelig kontakt. Problemet er bare når dette har størst effekt på lokal identitet enn internasjonal politikk. Stein Sneve skriver 24. mai om samarbeidet mellom Leningrad og Nordland, men roter det gode prosjektet inn i en lokal selvhevdelse som ikke er initiativet verdig. Man skulle nesten tro at Sneve og Nordland fylke har tatt for mye Möllers tran.

Sneve påstår at avtalen mellom Nordland og Leningrad var et banebrytende arbeid og en unik samarbeidsavtale. Problemet er bare at Nordland ikke spilte solofiolin – kanskje heller tredje – da tøværet slo inn i internasjonal politikk på slutten av 1980-tallet. Sneve gir Nordland selve æren for den nye æraen i forholdet til Sovjetunionen da han skriver at Nordland «… Introduserte en mykere tilnærming til sikkerhetspolitikk». Faktum er at det var Gorbatsjov selv som tok initiativ til en avspenning i Nordområdene, godt illustrert med Murmansktalen han holdt nettopp i 1987 for å vise at det var nye takter i det internasjonale samarbeidet. Samarbeidsavtalen russerne skrev med Nordland, kom heller i kjølvannet av dette. Den ble jo ikke signert før i 1988.

Problemet med innlegget til Sneve, er at det er vanskelig å få tak på hva som var så unikt. Av alle de nordligste fylkene er det jo Finnmark som over tid har hatt mest kontakt med Sovjetunionen. Selv hva både Nordland og Troms prøver å skryte på seg, er det faktisk her folk-til-folk-samarbeidet har vokst gradvis fram og fiendebildet har vært minst. Ikke glem at Bodø har vært Natos spydspiss i nord, og følgelig lagt egne restriksjoner på samkvem med sovjet. Kontakten med Sovjetunionen var dermed ikke banebrytende. Dessuten har jo også Troms et tett, og bredere samarbeid gjennom universitetet i Tromsø, og i kraft av å være Norges arktiske hovedstad. Det er dermed merkelig at Sneve hever fram Nordland som noe helt unikt, da framstøtet må sees i et regionalt perspektiv. Det er ikke Nordland alene, men de nordligste fylkene sammen som har stått i bresjen for et bedre samarbeid med Russland. Dette selv om avstanden i Bodø-Storskog, er den samme som Bodø-Lillehammer hvis vi ser i luftlinje. Hvordan dette gjør at Nordland har en bedre forståelse av Russland enn de andre nordnorske fylkene, og at dette gir Nordland en fordel siden de selv har oppfattet hvor stor forskjellen over grensa er, gjør det hele litt absurd. Ikke misforstå: Det er viktig at Bodø og Nordland er med – men Nordland har ikke mer, eller sterkere tilknytning, enn for eksempel Tromsø, og ikke minst Kirkenes.

Når det gjelder de «glade amatørene» har Sneve et godt poeng. Selv om det falt harde ord mellom utenriksdepartementet, som hadde vært enerådende i kontakten med Sovjetunionen, er det likevel viktig å huske på at det var amatører over alt. I alle fall ifølge UD. Det kom mange initiativ i denne perioden fra øst, vest, nord og sør mot Sovjet. Nordlands rolle kan vi dermed si var en del av et felles framstøt og ikke et eget soloutspill. I motsetning til Sneve, mener jeg det er den totale pakken som kan triumfere. Utenrikspolitisk arbeid, ispedd regionale initiativ, har vist at kontakt på alle ledd har virket avspennende og samlende for Barentsregionen. Vi må ikke glemme samarbeidsavtalene om miljø og fiskerisamarbeid, som har lange røtter tilbake (Selv uten Nordland fylkeskommunes hjelp).

Når det gjelder linken Nordland-st. Petersburg-Putin, er jeg om enda mer betenkt. Dette fordi Nordland er og blir en liten fjert i russisk utenrikspolitikk. Hvis Nordland har skaffet seg en posisjon overfor den reelle makten i Russland «… ingen andre fylker kan matche», lurer jeg på hvordan denne makten spiller inn i det daglige. At Arktisk råds sekretariat ligger i Tromsø, og Barentssekretariatet i Kirkenes, viser at denne posisjonen ikke har kommet Bodø til noen særlig fordel. Man trenger ikke lyve på seg makt, hvis man kan måle reelle resultater. Og dette med Rosneft, da. Ja, vi trenger jo ikke skryte på oss samarbeid i en bransje vi selv ikke ønsker utenfor stuedøra.

Når det er sagt: Det er viktig å feire internasjonalt regionalt samarbeid. Nordland har bidratt til å bedre samarbeidsklima og øke forståelse. Vi må likevel huske at Nordland ikke spiller alene, og har et like unikt samarbeid med Russland som de andre samtidige initiativene. Kanskje vil Nordland dele tranflaska med de andre nordnorske fylkene, sånn at vi sammen kan skryte av hva vi har fått til – og da kan gjerne Finnmark få tre skjeer mer enn Nordland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags