Å ikke invitere Putin til Kirkenes, vil være et direkte norsk bidrag til å styrke ham på hjemmebane

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AproposHøsten var mild, men krigen brutal. Slik kan vi kort oppsummere tilstanden rett øst for Kirkenes for akkurat 74 år siden.  15. oktober 1944 inntok sovjetiske tropper Petsamo, og ti dager senere ble Kirkenes befridd, etter fire års okkupasjon.

I den perioden var opp mot 100.000 tyske soldater permanent stasjonert i byen. Deres oppgave: Å innta Murmansk, og slik stanse tilførselen av amerikansk utstyr til den sovjetiske krigsinnsatsen.

Hadde de lykkes, kunne andre verdenskrig fort fått et helt annet utfall.

Neste år er det 75 år siden de sovjetiske troppene befridde Kirkenes og Øst-Finnmark. De første, frigjorte deler av norsk territorium etter kapitulasjonen i 1940.

Det skal naturlig nok markeres, med deltakelse fra både statsminister og konge, samt en rekke internasjonale gjester.

Men en mann vil antakelig glimre med sitt fravær; lederen for det landet som sto for befrielsen. Ikke fordi han nekter å komme, men fordi regjeringen nekter å invitere ham.

Slik har det i hvert fall vært til nå. Norge har innført sanksjoner mot Russland etter anneksjonen av Krim, og regjeringen frykter en invitasjon vil undergrave dem, og svekke vårt forhold til viktige allierte.

Mange – blant dem ordføreren i Sør-Varanger – har bedt regjeringen revurdere dette, og siste ord er ennå ikke sagt. For det finnes flere grunner til at regjeringen bør lytte til ordfører Rune Rafaelsen, og likevel invitere Putin til Kirkenes.

Det finnes definitivt også grunner mot, som at Putin er en autoritær morder. Men i tre krigsår samarbeidet vestlige demokratier tett med Stalin, en psykopat som får Putin til å ligne en uoppdragen guttunge.

Internasjonal politikk er sjeldent et edelt spill, og våre allierte vil ha få problemer med å skjønne motivet bak å invitere Putin. Like lite som de reagerte da Angela Merkel og Putin sammen la ned en krans på Den ukjente soldates grav i Moskva, rett etter anneksjonen av Krim.

En invitasjon til Putin vil heller ikke påvirke vårt forhold til Russland negativt. Tvert om.

Få norske politikere evner å skjønne den betydning andre verdenskrig har for russerne. Hver eneste russiske familie mistet noen den gang, og markeringer av dette er en av de få ting som fremdeles binder alle russere sammen, uavhengig av hva de måtte mene om Putin.

Å nekte Putin å delta under en markering av andre verdenskrig vil derfor oppfattes som en fornærmelse mot alle russere, og vil også bli framstilt slik av Kremls propaganda-apparat.

Å ikke invitere ham til Kirkens, vil slik sett være et direkte norsk bidrag til å styrke Putin på hjemmebane.

Men Putin er ikke den eneste som bør inviteres. Kirkenes ble befridd av sovjetiske tropper, ikke russiske. En stor andel av soldatene var ukrainere, hviterussere, eller kom fra andre sovjetrepublikker som i dag er egne land.

Deres statsledere bør derfor også inviteres til markeringen. Det vil være et viktig signal til de krefter i Russland som vil gjøre seieren under andre verdenskrig til en rent russisk bragd.

Dessuten vil det kunne ha en verdi i seg selv å se Vladimir Putin og Ukrainas president Petro Porosjenko på samme podium under en markering av fred.

Kanskje kan det til og med bidra til å gjøre høsten mildere, og krigen i Øst-Ukraina litt mindre brutal. Det er verdt forsøket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags