Uenighetskulturen - lenge leve!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet er mye religiøsitet i det norske samfunnet. Og religion er ikke en privatsak. Troende mennesker blir så visst ikke marginalisert. De er en stor ressurs i samfunnet. Det er en stor misforståelse å tro at religion og politikk kan skille lag. Det er en like stor misforståelse å innbille seg at vi får større frihet hvis vi lever i et gjennomført sekularisert samfunn. Men hvis religionen får en for sterk politisk makt, mister demokratiet sin makt og vil i verste fall opphøre.

Norge er ingen totalitær stat som skal bestemme over borgernes holdninger. Hva vi som borgere tenker og lyster har ikke staten noe med. Men det er en forutsetning at vi holder norsk lov. Og det gjelder alle, både kristne, muslimer! Da vil staten ikke blande seg opp i hva den enkelte tror på!

Med den innvandring vi har hatt og den globalisering, vi står over for er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter på en, positiv og god måte. Norge må ikke ende med at bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte. Vår kulturarv bygger på respekt for andres tro.

Men der alle tenker likt, tenkes det ikke særlig meget. Den tid da alle tenkte likt er for lengst forbi. Vi må vel tilbake til 1950-tallet, men selv den gang var det noen som tenkte «annerledes.» På mange måter er det positivt at vi er forskjellige og tenker ulikt.

Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Mangfoldet er viktig. Også vår kristne kulturarv viser det. For den kristne kulturarv er og blir mangfoldig. Det er neppe mulig å snakke meningsfylt om det kristne livssynet i bestemt form entall!

Men verdier og normer er og blir viktige. Det kommer ikke av seg selv. De må læres og fremfor alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe. I en tid hvor vi utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter, er det viktig at våre valg bygger på de kristne og humanistiske verdier. Disse kan vi best få sammen med andre, i familie, på arbeidsplass, på skole og universitet, gjennom kirker og bedehus, moskeer, templer og synagoger og andre ulike forsamlingslokaler.

Uenighetskulturen har kommet for å bli. Derfor er det en forutsetning at vi snakker sammen, har en løpende dialog hvor vi også tar opp tabubelagte tema som det til daglig er vanskelig å snakke om, et av dem er bibelsynet.

For noen kristne leser de hellige skrifter som Guds ord. Alt - eller i hvert fall det meste - gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden. Både kristne og muslimer må etter min mening tilpasse seg den tiden de lever i. Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konflikter, noe vi har merket mye til de siste årene. Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på ikke alt, så i hvert fall det meste her i livet! Men Bibelen er ingen kokebok som gir oss oppskrift på hvordan alle problemer skal løses. Og det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn som har sex, trues med dødsstraff.

Men mange av oss leser Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.

I følge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år. Hva da med de ”evige sannheter” den universelle kirke står for. Er de fremdeles like sanne? For det har jo etter hvert blitt flere sannheter, også i Den norske. Men når noe er sant, må vel noe være galt? De som har orket å følge noe med i den kirkelige debatt fra sidelinjen har sikkert merket seg at kirken alltid har et testspørsmål som stilles for å verne om ”den rette læren.”

Vi finner fundamentalister som gjør hva som helst for å fremme sin sak. Det må vi lære å leve med! Og denne utrygghet har blitt en del av vår virkelighet. Men selv om trusler og terrorfrykt har blitt en del av livet, må vi se fremover.

Gud har skapt oss og gitt oss en viss person sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog der det er mulig? De som ikke forandrer mening i løpet av livet er ikke underveis, noe vi alle bør være, både som nasjon og enkeltpersoner. Nettopp derfor trenger vi møteplasser hvor vi kan sette ord på det vi tenker og føler. Da kan vi kanskje oppleve at det er mulig å leve med en uenighetskultur, ja den er noe positivt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags