Møtet med Putin var et viktig skritt i retning av en mer selvstendig norsk nordområdepolitikk.

Sneve og Vladimir.

Sneve og Vladimir. Foto:

Av
DEL

Apropos9. april 1940 er en ikonisk dag i norsk historie. 9. april 2019 får neppe samme betydning, men åpner uansett en ny epoke i forholdet mellom Norge og vårt største og mektigste naboland. 

Slik sett er tirsdagens møte mellom president Vladimir Putin og statsminister Erna Solberg «bemerkelsesverdig», for å låne et ord fra forsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. 

Det er første gang de to møtes på tomannshånd siden anneksjonen av Krim i 2014, og møtet danner et positivt oppspark til høstens frigjøringsjubileum i Kirkenes, der vi sammen skal markere Russland innsats for å få slutt på det tyskerne startet 9.april 1940.

Nå gjenstår det nok ennå mye før de to begynner å kalle hverandre Erna og Vlad, men isfronten begynner definitivt å slå sprekker. 

Rett etter invasjonen av Krim sa daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til CNN at Norges forhold til Russland aldri vil kunne bli det samme igjen. 

Tirsdag møtte utenriksminister Ine Eriksen Søreide Russlands president, på norsk initiativ. 

Nå har evigheten alltid hatt en noe kortere horisont i internasjonal politikk enn alle andre steder, men signalene Norge sender ut er definitivt endret.

Norge er ikke alene om det. Den tyske rikskansler Angela Merkel har møtt Putin flere ganger på tomannshånd etter 2014, uten at det har svekket de vestlige sanksjonene.

Som Tyskland har Norge en særlig interesse av et godt forhold til Russland, og vi bør kunne gjør det samme som dem.

Som nabo til en stormakt har vi åpenbart egne interesser å ivareta i nord. Både når det gjelder å holde spenningen langs grensa lav, og øke samarbeidet om utviklingen av ressursene der. 

Her har vi åpenbart felles interesser med russerne. 

Det er nemlig intet som tyder på at Russland har endret sin grunnleggende strategiske vurdering av nordområdene, slik den kommer fram i en serie dokumenter og vedtak på 2010-tallet: Russland ser primært på Arktis som en ressursbase for utviklingen av landets økonomi.

Dette er også helt tråd med grunntanken i Putins maktutøvelse, helt siden han ble president i 2000. 

Den handler ikke om å søke konfrontasjon for enhver pris, men å sikre Russland en økonomisk og ressursmessig uavhengighet som gjør at landet kan tåle enhver konfrontasjon, uten å måtte tilpasse seg ytre press. 

Russlands største nasjonale nederlag i moderne tid er ifølge Putin at Jeltsin, for å innfri landets internasjonale låneforpliktelser, var nødt til å akseptere at de baltiske land fikk sin selvstendighet, og senere ble med i Nato. 

Noe av det første Putin gjorde som president var da også å nedbetale Russlands gjeld til utlandet.

Verden er igjen i ferd med å flytte fokus mot nordområdene. Både ut fra et klimamessig, ressursmessig og sikkerhetspolitisk perspektiv. 

Hvilke som kommer til å dominere er ennå uklart, men de utfordrer alle Norges suverenitet i nord. 

Det må vi takle, slik vi taklet det under den kalde krigen: Gjennom en god balanse mellom sterke internasjonale allianser, og ivaretagelsen av spesielle norske interesser. 

Det er fullt mulig denne gang også, og møtet med Putin var et viktig skritt i den retning. 

Neste anledning kommer under det foran nevnte jubileet i Kirkenes; 75 år siden sovjetiske tropper befridde de første delene av Norge. 

Både russiske og ukrainske soldater deltok i den frigjøringen og jeg har tidligere bedt Norge invitere både den russiske og den ukrainske president til markeringen, og så plassere dem på samme tribune. 

Det er nok tvilsomt om de kommer, men det vil sende et viktig signal om Norges rolle i nord, helt inn på den største, internasjonale scenen. 

Helt i tråd med lærdommen fra 9. april: Aldri mer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags