2019. Året da det lokale slo tilbake

Av
DEL

AproposJournalistikk er på mange måter å skrive historie i sann tid; journalisten registrerer det som skjer, mens det skjer.

Det gir en nærsynt tilgang til historien, til tider så nærsynt at det er vanskelig å få øye på hva som egentlig skjer.

Ikke minst vil det være slik i en tid der vi drukner i informasjon, og der informasjonen er fragmentert og spredt ut over et stadig bredere medietilbud.

I en slik situasjon gir årskiftene oss en velkommen anledning til å summere fortida, og bruke det vi kommer fram til for å antyde hvilke spor framtida vil følge.

Denne gang skifter vi til og med årti, noe som gir anledning til å fråtse i enda lengre trender og tendenser.

Rent statistisk er det ingen tvil om at de siste ti årene har beveget verden framover på en rekke områder.

Antall fattige er kraftig redusert, barnedødeligheten har falt dramatisk og stadig flere barn og unge får gå på skole.

Likevel er dette også et tiår preget av opprør og misnøye. Tiåret startet med den arabiske våren i 2011, og endte med folkelige opptøyer i land så ulike som Ecuador, Libanon og Frankrike.

Det er intet mysterium at fattiges misnøye øker i takt med at ting blir bedre. Det skaper nye forventninger, samtidig som det gir krefter til noe mer enn bare å overleve.

Det er også en årsak til at utvandringen fra enkelte land har steget i takt med at hjemlig økonomi går bedre.

Alt tyder dermed på at både de folkelige protestene og utvandringen fra Afrika vil øke videre framover.

Lokalt er det en annen megatrend som har blitt mer og mer markant ettersom tiåret beveget seg mot sin slutt; kampen mot hovedstedene.

Vi har sett det i Brexit, Trumps valgseier, De gule vestene i Frankrike og Senterpartiets suksess her hjemme.

Dette er hendelser med vidt forskjellig årsak, men de har dette til felles: Et ønske om å styrke lokal makt på bekostning av sentral makt. Enten den befinner seg i London, Brussel, Washington eller Oslo.

Det siste eksempel er De konservatives valgskred før jul, som Boris Johnson nå vil følge opp med å redusere antall departementer i London og overføre makt til lokale organer.

Sentrum-periferi har lenge vært en av de mest sentrale konfliktlinjer i norsk politikk, grundig analysert av Stein Rokkan alt på 1960-tallet.

Rokkan definerte sentrum som et «priviligert område» innenfor et territorium, periferien som et område «underlagt og avhengig» av et sentrum.

Slik sett vil konflikten sentrum-periferi kunne utspille seg på flere ulike nivåer innenfor en nasjon.

I dag handler konflikten i økende grad om hovedstaden mot røkla, og konflikten syne å ha spredt seg til flere land.

Inkludert England og USA, der Rokkan mente henholdsvis klassekonflikter og moralske uenigheter var altoverskyggende.

Det kan i det hele se ut som om den klassiske høyre-venstre-aksen i politikken er i ferd med å erstattes av en annen konflikt. Den mellom de urbane, liberale og internasjonale og de rurale, tradisjonelle og lokale.

Store deler av den tradisjonelle arbeiderklassen ser ut til å definere seg innenfor den andre gruppen, og er dermed i ferd med å glippe for venstresiden.

En venstreside som aldri tok inn over seg den frykt og uro globalisering, innvandring og multikultur har skapt i arbeiderklassen.

I stedet har de langt på vei utdefinert dette som rasisme og konsentrert seg om nye grupper "undertrykte"; grovt sett alle andre enn hvite, heteroseksuelle menn bosatt på bygda.

De fleste avanserte demokratier har valgsystemer som favoriserer spredtbygde strøk. Både Trump og Johnson lyktes dermed å vinne valg de ikke ville vunnet om hver stemme hadde telt likt.

Skjevfordelingen har historiske grunner, og er vanskelig å endre på kort sikt.

Geografi er i ferd med å erstatte klasse som hovedskillelinje i vestlig poltikk, og kan gi Trump en ny seier ved høstens presidentvalg i USA. Og Norge en statsminister Vedum i 2021.

Politikere som på hver sin måte har skjønt de muligheter det nye politiske landskapet gir. Og er med på å skrive historie, mens den ennå skjer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags