På tide å vurdere plastposeforbud også i Norge

DEL

MeningerHjemme hos oss har vi en ambisjon om å få ned bruken av plastposer. Av den grunn har vi gått til innkjøp av flere handlenett i tøy som har fått fast plass i yttergangen.

Problemet er bare å huske å ta disse med seg i det man går ut av døra. For distré personer, er det lettere sagt enn gjort. Resultatet er at man står i butikken med to valg – enten kjøpe atter et nett eller takke ja til plastposer i håp om å huske bedre neste gang. Det blir som regel det siste.

Det kan unektelig virke som vi har litt vanskelig for å lære. Det pussige er at da vi var på ferie på Seychellene for noen uker siden, tok det oss nøyaktig én dag å få det inn. Forklaringen er enkel. Fra og med 1. juli i år innførte landet plastposeforbud. For å si det sånn. Det var kun første dag vi troppet opp på supermarkedet uten å ha med nett - eller ryggsekk for vår del. De påfølgende dagene var det like naturlig å ta med sekken som lommeboka. Det var ikke vanskelig i det hele tatt.

Seychellene er et av stadig flere land som nå forbyr plastposer. De tar på alvor de store skadene mikroplast og annet plastavfall påfører det marine livet både i sjøen og på land. I Frankrike har de tatt det ett skritt lengre. I tillegg til forbud mot plastposer, vil det fra og med 2020 heller ikke være lov med plastbestikk, plastbeger og engangsservice i plast. Venstres landsmøte stemte for det samme i vår, men endte opp med å gå inn for å forby tynne handleposer av plast og en ny avgift på all plast som ikke er resirkulert eller bioplast. 

Også Høyre og SV har varslet at de vil trappe opp kampen mot plastforsøpling, og senest i helga slo AUF-erne fra Nordland fast at de ønsker et Norge uten mikroplast og et forbud mot alt av engangsplast. Det er kanskje på tide at partiene begynner å røre på seg?

Vi vet at marin forsøpling er et av verdens raskest voksende miljøproblem. Forskerne anslår at 150 millioner tonn plast så langt har havnet i verdenshavene. Minst. Ifølge FN dumpes det hvert år ytterligere åtte tonn. En betydelig andel kommer fra skipstrafikk og fiskeriene, men mye kommer også fra land. Det sies at om 30 år vil plastmengden være firedoblet om det ikke gjøres drastiske tiltak.

I det store bildet utgjør kanskje ikke de norske plastposene den aller største trusselen, men et forbud vil være skritt i riktig retning. I Norge bruker vi ca. en milliard plastbæreposer i året. Selv om 80 prosent brukes til å kaste husholdningsavfall og mye resirkuleres, ender en god del opp som forsøpling i naturen. Unødvendig, spør du meg.

Et forbud høres kanskje unødvendig ut manges i ører. Samtidig er det lett å nedprioritere resirkulering og andre enkle miljøtiltak i en travel hverdag. Jeg snakker av erfaring. For min del kan vi gjerne forby plastposer også her til lands.

Jeg vil heller ikke ta det spesielt tungt om vi bytter ut annen engangsplast også. Bare tenk på all den unødvendige plastemballasjen vi omgir oss med. Det er ikke grenser for hva som skal pakkes inn og det i store mengder.

De nedbrytbare og miljøvennlige alternativene som finnes er mange, og et eventuelt plastposeforbud vil kreve minimalt av oss som forbrukere. Så er det bare å håpe at vi på sikt klarer å ta de virkelig store løftene for et renere hav.

Vibeke Madsen, nyhetsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags