Når da statsministeren ikke aktivt går ut og sier noe annet enn Listhaug, er det rett og slett to strek under svaret og enighet i regjeringen.

Regjeringens syn: Når statsminister Erna Solberg ikke aktivt går ut og sier noe annet enn justisminister Sylvi Listhaug må vi anta at det er enighet i regjeringen. Foto: Nettavisen

Regjeringens syn: Når statsminister Erna Solberg ikke aktivt går ut og sier noe annet enn justisminister Sylvi Listhaug må vi anta at det er enighet i regjeringen. Foto: Nettavisen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kronikk«What are words if you really don´t mean them when you say them», synger Chris Medína. Hva betyr ordene hvis du ikke mener dem når du sier dem? Hva hvis ordene kun er til for å skape splid og frykt? Ikke for å opplyse oss. Når ordene kun blir brukt til å såre, uten at du egentlig mener det du sier. Dersom ordene faller mellom enkeltmennesker er det dramatisk for den enkelte. Når ordene kommer fra landets justisminister har det en større klangbunn for oss som samfunn.

Den siste ukes Facebook-status fra Sylvi Listhaug har aktualisert denne setningen. Er det slik at hun ikke mener det hun sier, eller er det slik at det å bruke ordene til å få flest mulig «likes» er blitt en grei måte å kaste ut billige retoriske poeng, uavhengig av hva det egentlig betyr? Er det forskjell på om hvermannsen skriver noe på internett enn om justisministeren gjør det og hvem er i så fall ansvarlig? Er det justisministeren selv som person, mor og menneske, eller er det statsminister og regjering?

Det å samarbeide med andre partier innebærer at en må diskutere seg frem til et felles minste multiplum. Dette gjør etter mitt skjønn at en minister må forholde seg til regjeringens offisielle syn, mens partiet for øvrig kan fronte sin egen politikk, Dette betyr at alle ministerne må antas å ytre regjeringens offisielle syn. Når da statsministeren ikke aktivt går ut og sier noe annet, er det rett og slett to strek under svaret og enighet i regjeringen. Dette er en skremmende utvikling

Hva betyr det at noen kaller unge samfunnsdebattanter for hettemåke og oppfordrer til å tømme bensinkanna og tenne på? At ordene betyr noe for enkeltmennesket, enten det er et offer for utøyaterroren eller det er en ung samfunnsdebattant truet til taushet er hevet over enhver tvil, men betyr det noe for oss som samfunn? Når ungdom skremmes til taushet på grunn av ord som ytres har vi ikke fått mer ytringsfrihet. Den har tvert imot blitt begrenset.

Er vi blitt så avstumpet i våre trygge sofakroker at vi ikke lar oss påvirke av ordene lengre? Den norske samfunnsmodellen bygger på åpenhet og gjennomskinnelighet. Det betyr at vi har det høyt under taket og vi er vant til friske debatter. Vi har systemer som sikrer at hvermannsen har mulighet til å gå hvemsomhelst i sømmene. Dette er viktig for å bevare våre verdier. Likevel; er det blitt slik at det er fritt frem for å bruke ord og vendinger som man egentlig ikke mener på internett, eller enda mer skremmende; at alle faktisk mener det de ytrer over nettet, justisministeren inkludert? Er det slik at det er blitt greit for en justisminister å fremme grunnlovsstridige forslag som hun vet vil bli stemt ned av Stortinget kun for å få nok «likes» på Facebook?

Språk er et av de viktigste redskapene vi bruker både i kjærlighet og i ondskap. Når vi har politikere som velger å bruke språket slik som justisministeren, har det gått fra å være en delvis skjult begrenset hatgruppe på nettet til å bli en stueren debattmetode. Dette er en skremmende utvikling. Hvis det er slik at ministere fortsatt er regjeringens øverste representant på et fagfelt må vi da anta at ytringene til justisministeren er regjeringen offisielle holdning. Det er skremmende. At landets justisminister faktisk mener det hun sier må vi legge til grunn, for som Chris Medína sier; «What are words if you really don´t mean»? Vi må anta at landets justisminister mener det hun ytrer. Det som er mest skremmende da, er at det må betegnes som landets holdning og politikk fra statsminister og regjering.

Samfunnet vårt er bygd opp rundt åpenhet og gjennomskinnelighet som sagt. Dette betyr at vi må kunne tåle friskhet i debattene. Likevel, er det noen som kanskje kunne skjermes litt? Kanskje bør vi som samfunn tåle litt mer fargerikt språk fra unge samfunnsdebattanter. Er det ikke slik at det er ungdommens rett å bruke et litt friskere språk enn vi som har levd noen år lengre. Kan ikke vi tåle at noen med annen hudfarge, religion eller kjønn ytrer seg uten å måtte bruke den verste hatretorikken, støtende utsagn eller seksualiserende angrep. Det er begrensende for samfunnsdebatten når unge mennesker blir skremt til taushet. Samfunnsdebatten er bygd opp rundt akkurat enkeltmenneskets deltakelse i debatten om det er ungdom, eldre, kvinner, menn kristne, ateister eller muslimer. Ord kan berike språket og kulturen vår hvis vi tillater at alle får delta med en viss porsjon gangbar høflighet i debatten, dette gjelder spesielt for myndighetspersoner i maktposisjoner. Ord betyr noe og språk er makt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags