Riksantikvaren tilbyr kommunene støtte til Kulturminneplaner med frist 2020

Status for Kulturminneregistrering, Riksantikvaren 2018

Status for Kulturminneregistrering, Riksantikvaren 2018 Foto:

Av
DEL

LeserbrevRiksantikvaren har bedt alle kommuner om å foreta en registrering av sine kulturminner, og deretter utarbeide en Kulturminneplan, innen år 2020. Programmet heter “Kulturminne i Kommunene”, KIK. Med det tiltaket har Norge en historisk sjanse til å få et landsomfattende register av landets kulturminner, og planer for hvordan arvesølvet best forvaltes på vegne av fremtidige generasjoner.

Bærekraftig utvikling

Vi kommunepolitikere har ansvar for at det legges til rette for en bærekraftig utvikling der historien blir med inn i framtiden. Kulturminner er viktige for å skape attraktive lokalsamfunn, for folks oppfatning av tilhørighet og for utvikling av kulturelle næringer og reiseliv. Derfor er det nødvendig å lage planer som identifiserer og regulerer kulturminner. Det første skritt på veien er å synliggjøre kommunenes kulturhistoriske verdier for innbyggere, kommunepolitikere og kommuneadministrasjonen. Der kommer KIK inn i bildet.

Riksantikvaren ber alle kommuner om å bidra med lokale prosjekter. Mer enn 375 kommuner har til nå startet arbeidet, og har mottatt støtte fra Riksantikvaren. Noen har fullført, flere er underveis, men stadig mangler en god del kommuner. 

Det er ikke meningen at kommunene skal betale alt, og Riksantikvaren bidrar med inntil kr. 100.000 til lønn og medvirkningsprosesser, samt kr. 200.000 til kompetanseoppbygging i kommunene, til fylkeskommunen, museum, samarbeidende kommuner eller andre aktører. Flere fylkeskommuner har også midler det kan søkes om.

Hva er Kulturminneplan?

En Kulturminneplan er kommunens oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer, og inneholder en plan for forvaltningen av disse. Planen gir kunnskap om fortiden og avklarer hvilke kulturminner vi bør ta vare på for fremtiden. Riksantikvaren har alle praktiske informasjoner tilgjengelig på web, og kan bistå med å finne erfarne fagfolk som kan ta oppdraget. De fleste steder engasjeres profesjonell prosjektledelse fra blant annet Asplan. Men uansett hvordan kommunen velger å legge opp arbeidet, så er en viktig del av prosjektet at lokal kompetanse og interesserte involveres i registrering og tiltak.

Kulturminneregistrering haster

Dette arbeidet haster ikke bare på grunn av Riksantikvarens frist, men også fordi vi er i ferd med å tape viktig kulturarv. Ikke minst gjelder det trehusbebyggelsen nedover kysten, trehusene som er så lette å rive, de karakteristiske småbyene som mister kontakten med sjøen der de mures inne bak betongblokker. For i møte med en akselererende fortetting, særlig i byene, blir situasjonen kritisk for mange kulturminner og kulturmiljøer. Og arvesølvet som tidligere generasjoner har skapt og forvaltet, står i fare for å bli skuslet bort i vår generasjon.

Stortingsmelding om Kulturminnepolitikk 2020

Bare unntaksvis har kommunene fagfolk på kulturminneforvaltning, den fagkunnskapen sitter i Fylkeskommunen. Men det er allikevel kommunene som har fått hovedansvaret for kulturminner fra etter 1850, det vil si det meste av vår verneverdige trehusbebyggelse. Regjeringen arbeider nå med en ny Stortingsmelding om kulturminnepolitikken, og det er spilt inn et ønske fra Kulturarv Vestfold om at det blir klarere lovhjemler for kulturminneforvaltning. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget våren 2020, og skal belyse hvordan kulturminner, kulturmiljøer og landskap er viktige ressurser for samfunnet i dag og hvordan de kan bidra framover, både i et miljømessig, kulturelt, sosialt og økonomisk perspektiv. Klima- og miljødepartementet ved minister, Ola Elvestuen, Venstre, har satt trehusbebyggelsen på dagsorden, og i 2018 ble Skudeneshavn og deler av Levanger fredet.

Lokalt eierskap

Men nå er det opp til kommunene å bidra til en fremtidsrettet kulturminnepolitikk ved å ta stafettpinnen fra Riksantikvaren. Lokalbefolkningen inviteres til å engasjere seg i prosessen, og ta ansvar for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Den vil øke innbyggernes begeistring og stolthet, og det er i seg selv det beste forsvar for fremtidens kulturarv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags