Påstanden om at fylkespolitikerne i Nordland, i gjennomsnitt, mottar 550.000 kroner i godtgjørelse helt feil

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkDebatten om regionene og de folkevalgtes evne til å gjøre en jobb i regionene er viktig. Ikke minst når det regionale styringsnivået er i støpeskjeen.

Derfor er det heller ikke unaturlig at nasjonale, regionale og lokale medier tar opp spørsmål om godtgjøring til fylkespolitikere. Imidlertid er påstanden om at fylkespolitikerne i Nordland, i gjennomsnitt, mottar 550.000 kroner i godtgjørelse helt feil.

Bakgrunnen er at Fremskrittspartiets stortingsgruppe bestilte ei utredning hos utredningsseksjonen på Stortinget. De ønsket å vite hvor mye fylkespolitikerne i Norge mottar i godtgjørelse for sitt arbeid som folkevalgte.

Det synes jeg at er et prisverdig initiativ. Vi lever i et samfunn med full åpenhet om arbeidsvilkårene til våre folkevalgte. Og det er ekstra godt å vite at stortingspolitikerne viser interesse for sine regionale kolleger.

Jeg har lest utredningen fra Stortingets utredningsseksjon. La meg få gjengi et par sitater fra denne utredningen. Innledningsvis sies følgende: «Vi gjør oppmerksom på at det er flere usikkerhetsmomenter i sammenligningen, og at det ikke har vært tid til å kvalitetssikre tallene med de enkelte fylkeskommunene».

Dette gjentas senere i utredningen, hvor det også heter at: «Vi har i noen tilfeller sendt epost til fylkeskommunene for å få dette oppklart, men vi har ikke sjekket opplysningene for alle fylkeskommunene».

Utredningen gjelder året 2015. Da hadde vi i Nordland 53 fylkestingsrepresentanter fram til oktober, og vi hadde seks medlemmer av fylkesrådet og en politisk rådgiver. Det var altså 60 fylkespolitikere i Nordland som mottok godtgjørelse, ikke 45 slik det fremgår av utredningen. Arbeidsgiveravgift og forsikringer av de folkevalgte er tatt med som lønn politikerne mottar. Dette blir riv ruskende galt og summen som blir fordelt blir altfor høy. Helt galt blir det når det altfor høye beløpet blir fordelt på 45 i stedet for 60 politikere. I gjennomsnitt mottar derfor fylkespolitikerne i Nordland om lag halvparten av det som feilaktig blir påstått.

Jeg fastslår at denne utredningen er beheftet med såpass betydelige feil og mangler at den aldri skulle blitt godkjent av ledelsen i Stortingets utredningsseksjon. Det ville også vært lurt om Aftenposten hadde skjønt at alle forbeholdene i dokumentet fra Stortingets utredningsseksjon var et varsko om å sjekke fakta grundigere.

Selv om det finnes dem som gjerne raljerer med at fylkespolitikerne har for få oppgaver og for gode betingelser, mener jeg dette er en sunn debatt så lenge den baserer seg på fakta. Men jeg er betenkt over innholdet i deler av debatten rundt denne saken. Når en forsker kommer med påstander om at: «Fylkespolitikerne fremstår som ansiktsløse politikere med høy gasje. Demokratisk velgerkontroll er fraværende. Medieinteressen er nesten null». Ja, da velger jeg å sette spørsmålstegn ved hvilke data og hvilket faktagrunnlag dette er basert på.

Faktum er nemlig det helt motsatte av hva forskeren påstår. Fylkespolitikerne – både i Nordland og i andre fylker – er svært synlige i lokale og regionale medier, altså overfor den befolkning og velgere man representerer. I løpet av det siste året har fylkeskommunene blitt omtalt ca. 74.000 ganger i norske medier (kilde: Retriever). Det tilsvarer om lag 200 omtaler hver eneste dag, året rundt.

For øvrig blir fylkestingets samlinger i Nordland overført på nett-tv slik at alle som vil kan følge behandlingen av sine saker. Det er en praksis vi erfarer at de om lag 15 medieredaksjonene i Nordland, kommuner og innbyggere setter pris på. Oppslutningen om sendingene varierer selvsagt fra noen titalls til flere tusen seere i saker med ekstra stort engasjement. Opptakene fra fylkestinget og pressekonferanser fra fylkesrådet ble vist 18 857 ganger i fjor.

Vår erfaring er at velgerne sier sine meninger om fylkespolitikerne i den løpende samfunnsdebatten og i fylkestingsvalg, på samme måte som de sier sin mening om rikspolitikerne i stortingsvalg.

Jeg hilser mer enn gjerne en åpen debatt om arbeidsbetingelsene til våre folkevalgte velkommen. Men den må basere seg på fakta, og den bør føres på en saklig måte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags