Hvis naturressursene skal eies av noen få, pengesterke miljøer vil taperne være folket, vår velferd og vår kultur.

Fremtid: På fem år har prisen for å delta i det lukkede fisket økt med rundt 1.000 prosent, noe som gjør det umulig for ungdom å drømme om en fremtid innenfor fiske. Foto: NTB

Fremtid: På fem år har prisen for å delta i det lukkede fisket økt med rundt 1.000 prosent, noe som gjør det umulig for ungdom å drømme om en fremtid innenfor fiske. Foto: NTB

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerMens norsk debatt i 2017 var preget av vafler, kjønnsdelt svømming, skolegudstjenester og andre såkalte «norske verdier», er mitt håp for 2018 at debatten skal handle om de faktiske norske verdiene. For jeg tror ikke Norge skal leve av vafler etter olja.

Fremtidens inntekter er avhengig av at vi i dag tar smarte avgjørelser og satser bredt på fornybare naturressurser Norge er rik på. Ressurser som i dag dessverre står i fare for å tjene enkeltpersoner, ikke fellesskapet, i fremtiden.

Den blåblå regjeringen er i dag i ferd med å selge mange av våre viktigste fellesverdier til private aktører. Fiskeressurser, skog, eiendommer og verdiskapende selskaper som Flytoget, Kongsberggruppen og Telenor skal selges ut, helt eller delvis. Dette til tross for stor motstand – nordmenn flest er godt fornøyd med bredt offentlig eierskap, og vi tjener gode penger på det.

Vi på venstresiden blir ofte anklaget for å romantisere offentlig eierskap av ideologiske grunner, men høyresidens salg av Norge kan ikke kalles annet enn ideologisk kåtskap. Ta jernbanen som eksempel. Etter at regjeringen nå har splittet opp, endret strukturer og omorganisert hele sektoren er de klare for privatisering, anbud og nedsalg. De har en blind tanke om at så fort vi får et virvar av ulike tilbydere som kan konkurrere med hverandre om de ulike strekningene vil det automatisk bli bedre og billigere reiser.

Realiteten ser vi i andre land som har gjort det samme, som Storbritannia. Der var det én jernbanelinje som skilte seg ut, og gjett hvilken det var? Den offentlige. De 15 andre private aktørene måtte se seg slått både på fornøyde kunder og kostnader. Den offentlige klarte seg med et tilskudd på bare én prosent av de samlede inntektene, mens private strekninger var avhengige av massiv statsstøtte.

Når vi snakker om hva vi skal leve av i fremtiden nevner mange at vi må se til Nord-Norge og alle våre naturressurser. Til og med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har plutselig oppdaget havet. Eller «havrommet» som de kaller det.

Det har alltid stått to prinsipper fast i havforvaltningen. Det første er at ingen eier havet, det eies i fellesskap. Det andre prinsippet er at nærhet til havets ressurser, gir rett til å høste av det. Begge disse prinsippene er under press.

Under den blåblå regjeringen har liberaliseringen og privatiseringen av fiskeriene skutt fart. På fem år har prisen for å delta i det lukkede fisket økt med rundt 1.000 prosent, noe som gjør det umulig for ungdom å drømme om en fremtid innenfor fiske. Ungdom kommer ikke inn, og nå sliter til og med etablerte fiskere i kystsamfunnene med å delta i prisgaloppen. Mange må ta opp store lån for å kunne være med.

På rekordfart har regjeringen klart å bryte med de viktigste prinsippene og skape et system der rettighetene som i tusenvis av år har tilhørt kystsamfunnene tas fra dem og kontrolleres av de med mye penger – som sitter tørt og trygt langt unna båten og havet.

I dag kontrollerer kun et 20-talls familier 50 prosent av fiskeriressursene i Norge. Store trålere kommer og tar opp fisken og fryser den ned, uten å gi tilbake til lokalsamfunnene. Retten til å fiske flyttes fra mange til få hender, og fra nord til sør. Dette må vi endre. Vi må sørge for at havet fortsatt kan være noe fellesskapet kan få glede av, og fortsette å gi aktivitet i kystsamfunnene langt hele landet.

Da vi fant olje i dette landet brukte vi statlig eierskap og krevde leveringer fra norsk industri for å bygge arbeidsplasser. Vi lagde et oljefond slik at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av dagens ressurser. Da vi temmet norske fosser og bygget ut vannkraften brukte vi staten. Når det regner i dag, renner det gull inn i norske skoler og sykehjem. Vi er velsignet med rik natur i dette landet, og har over lang tid lykkes med å spre eierskap, deltakelse og aktivitet i hele landet.

Dette må vi fortsette med, vi kan ikke la høyresiden angripe grunnlaget for vår velstand. Hvis fremtidens naturressurser skal eies av selskap og enkeltmennesker vil dette bety at noen få, pengesterke miljøer vil tjene på dette, og taperne vil være folket, vår velferd og vår kultur.

Kronikkforfatteren er opprinnelig fra Bodø og i dag leder for SU – Sosialistisk Ungdom.

Torsdag er hun en av innlederne på Lytring på Stormen Bibliotek i regi av Nord universitet og Nordlandsforskning, der tema er salg av norske naturressurser til utlandet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags