Lykkes Hareide kan det endre vårt politiske landskap for godt, og gjenskape sentrum som kraftsenter i norsk politikk

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er lett å bli fortvilet over moderne politikk. Preget som den ofte er av prinsippløshet, maktlyst og kynisme. Det er en fattig trøst at dette ikke er noe nytt. For over 2000 år siden slo fabeldikteren Æsop fast at «vi henger småtyvene, og velger de store til å lede oss».

På den historiske bakgrunn er det forståelig at så mange hyller Knut Arild Hareides politiske mot etter at han nylig pekte ut en helt ny vei for KrF. Mer basert på en personlig overbevisning, enn på kortsiktige, strategiske avveiinger.

For det er ingen tvil om at Hareides råd til sitt parti er basert på et personlig verdivalg. Der en sosial orientering overtrumfer en mer snever religiøs.

«Sosial», og ikke «sosialistisk». For Hareide er ingen kristensosialist, slik de av oss som har levd en stund husker dem fra 70-tallets SV. Før de ble parkert av den dominante, ateistiske fløyen og sendt i eksil til Kirkenenes verdensråd, der en mer sosialradikal kristendom fremdeles har en fremtredende plass.

Det er derfor ingen revolusjon Hareide foreslår når han nå vil søke mot venstre. Selv om KrF historisk sett alltid har vært et borgerlig parti, er det elementer i partiets politikk som lenge har funnet vel så sterk gjenklang på venstre side i politikken. Det er disse elementene Hareide vektlegger i sitt valg.

Når det likevel er et modig råd han gir, er det fordi disse elementene er blitt marginalisert i takt med at KrF har mistet velgere. Det grunnfjellet som fremdeles holder partiet oppreist rundt sperregrensen ligger på Sør- og Vestlandet og der er tro, familie og Israel innholdet i enhver kjerneprøve av KrF-velgeren.

På alle disse områdene ligger velgerne mye nærmere Frp enn Ap, og selve tanken på å skulle bli med i en regjering som er avhengig av støtte fra SV utelukker for de fleste av dem en fortsatt stemme til KrF.

På kort sikt er dermed Harides råd raskeste vei til et nytt valgnederlag.

Det går til tider en tynn linje mellom mot og deperasjon, og enkelte har antydet at Hareide har krysset den grensen med sitt veivalg. For KrFs grunnfjell blir beviselig stadig mer nedslitt, og noe måtte gjøres – nesten hva som helst - for å tiltrekke seg nye velgergrupper.

Her kan man se en parallell til den gang Senterpartiet valgte å krysse den politiske midtlinjen. Også den gang ble det advart om at partiet ville miste sitt borgerlige grunnfjell blant selveiende bønder, og bli desimert. Historien ble en annen, og i dag har Sp en bred velgerbase som går langt ut over bondenæringen.

For selv om Hareide utvilsomt følger sin samvittighet i denne saken, handler hans valg også om makt. Og det handler om midten.

Dersom KrF følger Venstre inn i regjering sammen med Frp, sier de i realiteten farvel til sin rolle som midtparti. Høyre og Frp er så dominante i denne regjeringen, at et slikt valg uvegerlig vil dra midten inn i høyresiden.

En regjering med Ap og Sp, vil derimot dra Ap inn i midten. Og det er en plass der Jonas Gahr Støre antakelig vil trives bedre, enn som statsminister på Rødts nåde.

Lykkes Hareide kan det derfor endre vårt politiske landskap for godt, og gjenskape den sentrumskraften Bondevik skapte. Og tapte. Fordi Senterpartiet skiftet side.

De vil utvilsomt ønske KrF velkommen etter. Så gjenstår det å se om Hareide - og for så vidt Støre også - får sine velgere og partimedlemmer med på ferden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags