VELGERNE HAR KRAV PÅ Å FÅ VITE

Av
DEL

Leserbrev14. september 2018 fremmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) «Prop. 116L (2017-2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» ovenfor Stortinget.

Dersom lovforslaget som ble fremmet i denne proposisjonen blir vedtatt, innebærer det at staten, fylkeskommunene og kommunene i områdene, fra og med berørte kommuner i Innlandet og til og med Finnmark, får en lovfestet plikt til å konsultere bak lukkede dører med Sametinget og/eller regionale eller lokale representanter for «samiske interesser». Dette vil gjelde for alle saker som kan ansees å berøre «samiske interesser».

I virkeligheten dreier dette seg ikke om konsultasjoner, men om forhandlinger, for det heter i lovforslaget at formålet med disse konsultasjonsmøtene skal være å oppnå enighet. Når to eller flere parter møtes i den hensikt å forsøke å oppnå enighet, kalles det som kjent, for forhandlinger. Når en er blitt enige i forhandlinger, inngås en avtale. Det er god moral å overholde inngåtte avtaler.

Det heter også i lovforslaget at dersom bestemmelsene i loven ikke blir overholdt, vil fylkeskommunale og kommunale vedtak kunne bli ugyldiggjort.

Stortinget vedtok den 9.5.19 å sende proposisjonen tilbake til Regjeringen. Representanter for regjeringspartiene og opposisjonen krevde i debattinnlegg, i forkant av avstemmingen i Stortinget, at proposisjonen må sendes ut på allmenn høring, før den blir behandlet av Stortinget.

Dette betyr at det er de nyvalgte representantene fra de ulike partiene, på fylkes- og kommunenivå som vil komme til å ta stilling til hva som skal stå i høringsuttalelsen fra de enkelte kommunene og fylkestingene.
Så spørsmålet er derfor:

Vil det enkelte lokallaget i Nordland og det enkelte fylkeslaget i Nordland, anbefale at Regjeringen legger vekk hele lovforslaget for godt, eller vil de anbefale at lovforslaget vedtas når det skal avgis høringsuttalelse fra fylkestinget i Nordland og kommunestyrene i fylket?

DET HAR VELGERNE KRAV PÅ Å FÅ VITE FØR VALGET.

Spørsmålet er sendt til fylkespartiene i Nordland og til lokallagene i Nordland.

Min oppfordring til velgerne er derfor at de spør kandidatene og partiene om dette på valgkampmøter og utenom valgkampmøter, når de treffer på dem. Det er i god demokratisk ånd at velgerne får vite slikt.

Og til slutt: Sametingets valgmanntall er nå lagt ut i kommunene. Enhver kandidat og velger kan derfor selv se etter om sammensetningen til de innmeldte i Sametingets valgmanntall i sin kommune bærer preg av å være en politisk, sosialt og økonomisk marginalisert gruppe som har behov for eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere i kommunen. Dette for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i kommunen, eller om dette er en ressursrik gruppe som slettes ikke har behov for en slik eksklusiv, lovfestet rettighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags