At samarbeidet med Russland fikk et sterkt, regionalt nivå er fremdeles nøkkelen til dets suksess

Av
DEL

AproposHelt nord i landet lener Norge og Russland skuldrene mot hverandre.

Den 198 kilometer lange grensen mellom landene går på norsk side kun gjennom Sør-Varanger. Det er her Norge er på sitt smaleste, og det er her vår eneste grensestasjon mot Russland befinner seg.

Det er derfor naturlig at kommunesenteret Kirkenes har spilt, spiller og vil spille en nøkkelrolle i forholdet mellom våre to land. Og gjennom det, også i norsk nordområdepolitkk. Av flere regjeringer utropt til vårt lands viktigste, strategiske område.

Under årets Kirkeneskonferanse bekreftet utenriksminister Ine Eriksen Søreide at dette fremdeles er regjeringens holdning. Tross et mer autoritært Russland, og stadig nye utfordringer for norsk utenrikspolitikk.

Hun bekreftet også betydningen av det lokale folk-til folk-samarbeidet, som også har Kirkenes som en av sine baser. I et intervju med nettavisen hightnorthnews.com skryter hun av dette samarbeidet, og sier det av og til undervurderes.

Det er dessverre et understatement, og enda mer beklagelig er det at det kan virke som om regjeringen ofte gjør dette selv.

For etter anneksjonen av Krim har dialogen over grensa i nord til tider foregått på tross av regjeringens innspill, ikke på grunn av dem.

Som forsvarsminister sa Eriksen Søreide til CNN at Norges forhold til Russland aldri kan bli det samme igjen, etter hendelsene i Ukraina. En uttalelse så historisk upresis at den burde vært forbigått i stillhet, men det gjorde man ikke i Russland.

Mens daværende utenriksminister Børge Brende benyttet Kirkeneskonferansen til å ta et et uforsonlig oppgjør med Russland, og dermed også med den russiske delegasjonen.

En delegasjon i stor grad bestående av lokale, russiske representanter på jakt etter måter å holde dialogen i gang på.

Det var utvilsomt riktig av Norge å si klart fra om at anneksjon av et annet lands territorium ikke kan aksepteres.

Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig, og den nye tonen i regjeringens kommunikasjon med Russland er et skritt i riktig retning.

Geografi trumfer alltid ideologi når forholdet mellom land skal defineres, og den norsk russiske-grensen ligger der den ligger, og har ligget siden 1826.

Det må også denne regjeringen anerkjenne, og tørre si høyt hvor viktig det lokale samarbeidet over grensa er for hele forholdet mellom våre to nasjoner.

Nå er det ikke noe nytt at man på sentralt hold undervurderer lokalt samarbeid. En av deltagerne på årets Kirkeneskonferanse var Sverre Jervell.

Han var Thorvald Stoltenbergs nærmeste medabeider i etableringen av Barentsregionen. Et samarbeid som for første gang ga regionalt nivå en direkte, utenrikspolitisk rolle. Inkludert direkte telefonlinjer fra nordnorske fylkeskommuner til makta i Kreml.

Jeg hadde gleden av å intervju Jervell flere ganger på 90-tallet om hvordan dette ble mottatt i av ledelsen for UD i Oslo; med skrekk og gru! Skulle man overlate utenrikspolitikken til nordnorske amatører? Ren galskap!

Sikkerhetspoliti og etterretningstjeneste var enda mer sjokkerte, og Stoltenberg måtte gå helt opp til Gro Harlem Brundtland for å få viljen sin.

Det kan legges til at Nordland fylkeskommune og Sigbjørn Eriksen fikk nøyaktig samme reaksjon da de helt på slutten av den kalde krigen innledet et direkte samarbeid med et sovjetisk fylke, Leningrad.

Jervell gjentok sin fortelling under årets Kirkeneskonferanse, til smil fra delegatene, men på 90-tallet var det blodig alvor.

At det lyktes Thorvald Stoltenberg å presse gjennom et sterkt, regionalt nivå i samarbeidet med Russland er nemlig selve nøkkelen til dets suksess i årene etter.

I dag muliggjør det åpne råker i et samarbeid som frøs til is etter anneksjonen av Krim, og gir Norge en unik posisjon i forhold til stormakten Russland.

Hva vi bruker den kunnskapen til er helt opp til oss, men uten 25 års lokal innsats ville norsk utenriksledelse sittet i Oslo og skjønt mye mindre av hva som skjer langs den norske-russiske skulder i nord – og i vårt enorme naboland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags