De tre bukkene bruse som skal til havfarmen og gjøre seg feit

Av
DEL

LeserbrevViser til May Valle (20. mars) og Jan-Folke Sandnes (22. mars) sine innlegg i Avisa Nordland (nett) om havfarm i Hamarøy, samt i Lokalavisa Nord-Salten der også Fred-Eddy Dahlberg har et innlegg.

Hadde det ikke vært for spørsmålene som Sp stilte i kommunestyret 01.02.18 (og påtrykk fra fylkesmannen okt. 2018) hadde det for lengst vært gitt dispensasjon fra arealplanen basert på en enklere konsekvensvurdering. Avgjørelsen av Hamarøy kommune ville da vært tatt med lite kunnskap om påvirkningene av etableringen. Alt skulle avgjøres av sektormyndighetene.

Sett ut fra det perspektivet er områderegulering med konsekvensutredning en klar forbedring. Det er godt å se at de tre debattanter er enig i at det trengs mer kunnskap før avgjørelsen skal tas i Hamarøy. Pipa har fått en annen låt.

Uansett tidspresset for Nordlaks sin del er det vel ikke slik at en områderegulering skal legge føringer for felles arealplan i sjø. En arealplan skal være det overordnede og legge føringene. Her er det kjerra framfør hesten! Nordlaks sitt eget planinitiativ slår fast at områdereguleringen vil gi føringer for den kommende arealplanen, det er ikke noe Sp og Ap dikter opp!

Det er ikke slik at det er behovene til en privat bedrift skal trumfe behovene til befolkningen i Hamarøy. Politikk er optimalisering av velferd.

Ordfører sitt innlegg vil jeg ikke svare på i det hele tatt. Jeg har skrevet brev til ordfører i mai-18 og ennå ikke fått svar. Fullgodt svar på spørsmålene fra Sp 01.02.18 er heller ikke avklart og sist men ikke minst: Personlig henvendelse til ordfører på Nordbygdens forsamlingshus i 2017 der jeg etterlyste dialogmøte mellom lokale fiskere og kommune ble søkt bortforklart. Det var administrasjonens oppgave å ta initiativ til det, og vi skulle slippe til på et senere tidspunkt. Det er gått 1,5 år og ingen slik kontakt er blitt tatt. Omsyn for eksisterende næringer som bruker samme areal er helt fraværende!

Det er ingen som påstår at det ikke er ønskelig med «kompetansearbeidsplasser» i kommunen. All næringsutvikling er til det gode for kommunen. Det være seg havbruk, fiske, jordbruk, reiseliv, byggenæring, servicenæringer etc. Det er heller et spørsmål om fotavtrykket fra oppdrettsindustrien begynner å bli vel stort og at det går på bekostning av allerede eksisterende og potensielle næringer.

Fra hele kysten er signalene tydelige. Det slippes ut for mye avfall (næringsstoffer), det brukes gift til avlusning og sykdomsbekjempelse. Kobberforurensning fra notimpregnering er en trussel for livet i fjordene. I tillegg fortrenger oppdrett fiske, direkte med arealbeslag og indirekte ved sin påvirkning fra utslippene. Det brukes ord som «økologisk katastrofe, ødelagt havbunn osv».

Også forskere peker på problemene, men får de komme til ordet? I Mattilsynet er det munnkurv (Klassekampen 20. mars).

I den settingen er Havfarm 3(2) ikke en del av løsningen for framtidens oppdrettsnæring. Den kan sammenlignes med ei standard åpen merd med luseskjørt. At den i det hele tatt har fått utviklings-konsesjoner er det bare enkelte politikere i departementet som forstår. Direktoratet (Fagetaten) ga 10 konsesjoner til den stasjonære havfarmen. De ekstra konsesjonene (11) kom etter politisk påtrykk, der 3 av dem gikk til havfarm 1 og 8 til havfarm 3.

Havfarmen er ikke en løsning på luseproblemene til næringa. Lakselusa kommer til der og. I tillegg har vi en potensiell større plage med skottelus, der forebygging har vist seg vanskelig.

Arealbeslaget er enormt, direkte og indirekte. 75 km2 av almenningen. Utslippene av slam /næringsstoffer blir enorme. Ved produksjon av potensielt 10000 tonn fisk tilføres omgivelsene 5000 tonn sedimenterbart slam. Nær 14 tonn møkker, såkalt gjødsling hver eneste dag i året. Det er få eller ingen plasser den påståtte gjødslingen har vist seg å ha positiv effekt.

Der andre anlegg går bort fra å produsere strøm med dieselaggregat er det ikke så store muligheter for annet ombord på havfarmen. I tillegg skal den forflytte seg. CO2-bidraget fra Havfarmen vil bli stort. Det ser ikke ut som det bekymrer det lokale «miljøpartiet».

Det hele koker i grunn ned til 3 ting, miljø, miljø og atter miljø. Ønsker vi å utsette sårbare øksystem i havet for de enorme utslippene av slam fra Fjordfarmen, skal det godtas at vi bruker gift for å bekjempe lus med de store negative konsekvensene det har for livet i havet, og skal vi godta store CO2-utslipp for å produsere laks i vårt nærområde? Hvor er føre var-prinsippet?

Hadde det ikke vært bedre å stille spesifikke krav til næringen? At det ikke skal være utslipp av gift til omgivelsene, brorparten av næringsstoffene som i dag slippes til bunns må samles opp og nyttegjøres til andre ting. Som kan skape nye kompetansearbeidsplasser i distriktene! Teknologien for å løse dette er kanskje ikke fullt utviklet ennå, men næringen har vist seg særs kreative og løsningsorienterte for å løse problemer som måtte oppstå. Hvilke løsninger som velges må være opp til næringen selv, bare kravene oppnås.

Det viktigste er at vi verner om naturmangfold og miljø, nå og for framtidige generasjoner. Jeg avrunder med Grunnloven § 112 som lyder slik: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten."

Dagens oppdrettsnæring er ikke i nærheten av å etterleve denne lov i min tolkning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags