Mener AN virkelig det er en god idé å omfordele verdier fra bedriftene langs kysten til hovedstaden?

Av
DEL

LeserbrevMener Avisa Nordland virkelig det er en god idé med en storstilt omfordeling av verdiene fra bedriftene langs kysten til statskassa og hovedstaden?

Det eneste som kan sikre bosetting, vekst og utvikling i distriktene er lønnsomme arbeidsplasser. Uten lønnsomme distriktsnæringer er alternativet sammenslåing av kommuner, nedlegging av grendeskoler, avvikling av statlige etater og forgubbing. Hvis lønnsomme arbeidsplasser også bidrar til å skape noen kapitalmiljø utenfor Tjuvholmen, Bygdøy og Holmenkollen så er det en vinn-vinn-situasjon.

Man skulle tro at dette også var opplagt for Avisa Nordland, men journalist Per Torbjørn Jystad skriver på kommentarplass at det for distriktene vil være ufattelig bra hvis det innføres en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Tro det den som vil, men har tar altså ei Nordlandsavis til orde for en storstilt omfordeling fra verdiskapende bedrifter langs kysten til statskassa og hovedstaden.

Havbruksbedriftene har lenge betalt myndighetene for å få konsesjoner. Prisen på rettighetene har økt i takt med at næringen har overvunnet viktige utfordringer. Det er imidlertid ikke mange årene siden næringen hadde store markedsutfordringer. Lave laksepriser i kombinasjon med beskyttelsestiltak i våre viktigste marked førte til konkurser og tøffe tider i laksenæringen. For få år siden slet staten rett ut med å få solgt laksekonsesjoner i Finnmark. Lavere laksepriser og utfordringer med markedsadgang er noe vi på ny må forvente vi får. Laksebedriftene er blant Norges mest konkurranseutsatte næringer. Prisene har svingt med tiden, og næringen har hyppig møtt proteksjonistiske tiltak ute i markedene.

Med tiden har kommunenes andel av inntektene fra salg av rettigheter økt. I dag får kommunene 70% av salgsinntektene, fylkeskommunen 10% og staten 20%. I forrige Stortingsperiode ble det som et forlik i Stortinget besluttet at veksten fremover skal skje jevnlig. Det ble også etablert en ny fordelingsnøkkel mellom kommunene som sikrer alle havbrukskommuner inntekter uavhengig av hvor i landet salget skjer. Det avgjørende for fordelingen er hvor store areal kommunene setter av til næringen.

I år ble det nye vekstsystemet for første gang gjennomført. Det ga 2,9 milliarder kroner i inntekter til det offentlige. Ut fra våre beregninger vil det gi Steigen kommune nær 31 millioner i inntekter, og Rødøy like over 30 millioner - bare i år. Om to år skal det gjennomføres en ny salgsrunde som også forventes å gi tilsvarende inntekter. Det er dette Jystad omtaler som "avlat" til kommuner og fylkeskommuner.

Bakgrunnen for at Finansdepartementet ønsket å innføre en statlig grunnrenteskatt lå åpenbart i at inntektene ble større enn de hadde forventet. Små havbrukskommuner får så store inntekter at det ut fra departemental logikk utfordrer styringsevnen til staten, og fordelingen mellom kommunene. Vi snakker altså ikke om småpenger. Tvert i mot har vi etablert en ordning som gir havbrukskommunene store og rimelig jevnlige inntekter.

Innføring av en statlig grunnrenteskatt ville selvsagt gått bekostning av denne ordningen. Resultatet av drøftingene i Stortinget ble at skattespørsmålet skal utredes og deretter forelegges Stortinget til ny behandling i 2020. Da vil Stortinget se på alt fra grunnrenteskatt til dagens modell. Det er slett ikke gitt at havbrukskommunene kommer godt ut av en dragkamp med staten om skattepengene.

Det fundamentale spørsmålet er imidlertid om det faktisk er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt. Mitt svar er nei.

Grunnrenteskatt pålegges næringer som høster på felles ressurser. Oljen er en åpenbar fellesressurs, men er laksen det? Havbruksbedriftene har selv finansiert smolten, fiskefôret, transporten, lønn og utstyr. Bruken av fellesressurs avgrenser seg rett og slett til at næringen er konsesjonsbelagt, og at vi bruker sjøareal. Det betaler næringen allerede for! Det kan nesten virke som om den største driveren er at laksebedriftene for tiden tjener penger? Det gjør også eiendomsinvestorer i de store byene, finansmeklere og advokater uten at det noensinne av den grunn er blitt innført en ny statsskatt. La det også bli slik for havbruksnæringen. Vi trenger nemlig sterke bedrifter som kan investere i Nordland. Er det noe havbruksnæringen gjør så er det å investere i ny teknologi, andre kystbaserte næringer og i lokalsamfunnene i Nordland.

Det siste Nordland trenger er en statsskatt som svekker de lokale kapitalmiljøene. Resultatet vil være forutsigbart. Færre investeringer i nord og en forsterket sentralisering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags