Konsekvensen av regjeringens forslag til endring av eiendomsskatten er at millioner sendes til Kina, Sverige og USA mens kommuner står igjen med mindre penger til lærere, barnehageplasser og sykehjemsplasser.

I høstens statsbudsjett foreslår regjeringen å fjerne eiendomsskatten på «verk og bruk». I media er ordet «maskinskatt» brukt om denne skatten. Hva er det vi snakker om og hva betyr det for samfunnene vi lever i?

I Norge er eiendomsskatten den eneste skatten som bestemmes av kommunestyrene og som bare brukes i kommunen. Det kan kreves eiendomsskatt av boliger, næringseiendommer, kraftverk og «verk og bruk». I høstens budsjett går Høyre og Fremskrittspartiet til angrep på kommunenes rett til å skrive ut skatt på «verk og bruk». Det ser ut til at de tenker at skal du endre fordelingen av verdiene i samfunnet så begynn med noe som få har et forhold til. For dem som derimot har vokst opp i samfunn der det fantes et «verk» eller et «bruk» vet de at det er et begrep på de store produksjonsbedriftene i lokalsamfunnet. Vi skattlegger de store installasjonene i produksjonsbedrifter som har minst like stor verdi som bygget de står i. Det som skattlegges er for eksempel smelteovnene ved Elkem Salten Verk i Sørfold. Det er transportbåndene og siktestasjonen ved LKAB sitt utskipningsanlegg i Narvik. Vi skattlegger ikke datamaskiner, printere, verktøy eller anleggsmaskiner.

Det er kommunene i Norge som taper i alle fall en milliard på at vi fjerner skatten på verk og bruk. Det blir mindre penger til lærere og tidlig innsats, barnehageplasser, helsesøstre eller sykehjemsplasser. Finansdepartementet har beregnet at 1/8 av pengene går i statskassen fordi bedriftenes skattbare inntekt blir større når de ikke betaler eiendomsskatt først. Og fordi mange av våre største produksjonsbedrifter er statseide. Et annet resultat er at det overføres store verdier fra norske kommuner til utenlandske selskaper. I Nordland betaler Elkem Blue Star 8,9 av de 10, 3 millionene som Sørfold kommune har i inntekt fra verk og bruk. Disse pengene vil nå gå til Kina. I Mosjøen går 20 av 23 millioner til Alcoa og USA. I Narvik vil 15 millioner av 20 gå til LKAB og Sverige. Dette står det ingenting om i regjeringens forslag. For ingen norske partier ønsker vel å tappe norske kommuner for store verdier til fordel for utenlandske multinasjonale selskaper? Dette viser hvor galt det kan bli når regjeringen uten foregående utredning av konsekvenser foreslår å endre et 120 år gammelt lovverk.

Er det urettferdig å betale skatt? Vi vil hevde at det å betale skatt for å finansiere velferd er noe det norske folk slutter opp om. For den som bor i en kommune med et verk og bruk er det ofte tydelig at de beslaglegger store arealer, til dels står for lokal forurensning og ofte nyter godt av tilgang på naturressurser. Vi mener det er rettferdig at de betaler noe tilbake til sine kommuner. Kommunene er viktige lokale tilretteleggere og trenger ressurser til å gjøre dette arbeidet på en god måte.

På Agenda Nord Norge tirsdag sa statsminister Solberg at hun var imot denne skatten fordi den måtte betales uansett overskudd i bedriften. Det vitner om liten kunnskap om hvordan vi takserer verk og bruk. Hvis du ikke forrenter takst etter substansverdien kan du be om taksering etter avkastningsverdien. Rana Gruber fikk sin skatt satt etter denne verdsettingsmetoden. Her har verk og bruk en god regel, og ingen kommuner ønsker å bidra til å velte viktige bedrifter i lokalsamfunnet.

Har du hørt begrepet NIMBY? Not in my backyard? Det er greit at vi skal ha større industribedrifter, oljeraffinerier, kraftlinjer og vindmøller – men ikke i min bakgård. At et lokalsamfunn har noe igjen for å være vertskap for større produksjonsbedrifter er kanskje ikke så dumt? Nettopp for å styrke skolen, sykehjem og annen velferd i de lokalsamfunnene de er en del av.