Gratis skolemat som prøveordning i bodøskolen er et fornuftig tiltak

Av
DEL

an på lederplassBodø er i ferd med å innføre en prøveordning med gratis skolemat. Flere partier vil innføre en lignende ordning nasjonalt.

Innen en slik ordning eventuelt er på plass er det Bodø kommune som selv vil måte ta kostnadene. Noe som ifølge Arbeiderpartiets Morten Melå er beregnet til et sted mellom 11 og 22 millioner kroner i året. Det er en kostnad Ap, SV, Sp, Rødt og KrF er villig til å ta. KrFs Bente Haukås kaller det overfor AN en smart investering.

Tidligere i sommer kom en forskningsrapport fra Universitet i Agder (UIA) som kan gi henne rett. Den viser at gratis skolemat faktisk bidrar til å utjevner sosiale forskjeller, ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere.

Forskerne har ennå ikke analysert hva tallene sier når det gjelder hvordan skolemat påvirker en annen av skolens oppgaver - noen vil si dens aller viktigste: Elevenes evne til å lære. Her finnes det en del utenlandsk forskning, og selv om resultatene spriker noe synes det fleste å tyde på at læreevnen ikke påvirkers i noen særlig grad av skolemat. Det er bakgrunnen for at andre partier i Bodø sier tvert nei til gratis skolemat. De pengene ordningen vil koste bør heller brukes på å bedre elevenes læring.

Høyres Lars Vestnes har da også et godt poeng når han sier at å kalle dette «gratis» skolemat er meningsløst. Til sjuende og siste er det foreldrene som må betale, enten ved at de lager matpakker til barna selv, eller ved at de betaler for det over skatteseddelen. Det er også et faktum at ressursene i bodøskolen er strukket til bristepunktet. Hundre nye ansatte har kostet 60 millioner, og det foreligger allerede en rapport som viser til et stort behov for å redusere kostnadene i Bodøs skoler. Det vil måtte skje relativt raskt, og da må man prioritere knallhardt.

Da vil det være riktig å ha hovedfokus på kompetanse og tidlig forebygging. Men det betyr ikke at gratis skolemat ikke har noe for seg. Vi lever i et samfunn med stadig økende sosiale forskjeller og barnefattigdom. Vi vet at fellesskolen spiller en nøkkelrolle i å utjevne dette, både på kort og lang sikt.

Gratis skolemat gjør begge deler, og kan kombineres med økt satsing på andre områder. Det vil koste noen millioner ekstra, men er vel verdt å prøve ut. Det bør derfor være en forutsetning at ordningene evaluerers, både underveis og mer grundig etter en fastsatt periode. Det kan faktisk gi økt innsikt i hvordan skolen fungerer, og hvorvidt kostholdet også spiller inn på læringen. Så kan man foreta en endelig vurdering av om dette bør bli en permanent ordning eller ikke. Og kanskje har staten i mellomtida uansett overtatt ansvaret.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags