Et fristilt Rødt kan få vel så stor innflytelse på Bodø-politikken som de siste fire årene

Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto:

Av
DEL

MeningerEn gang tidlig på 90-tallet besøkte jeg Solovki-øyene utenfor Arkhangelsk. Det var her Lenin opprettet Sovjetunionens første konsentrasjonsleir i 1921. Etter det har øyenes historie vært stenket i blod, lidelse og død.

Vår lokale guide ga oss en grundig innføring i Gulag-systemets redsler, mens han førte oss gjennom et ellers idyllisk landskap. Plutselig pekte han på en sti som forsvant inn i skogen, og sa:

- Vi kaller den der «Veien til kommunismen».

- Hvor går den?

- Til kirkegården.

Mer kort og presis kan man ikke beskrive kommunismens utvikling i alle de land der den har vært prøvd; før eller senere ender det i undertrykkelse, overgrep og massedrap.

Det er derfor lett å forstå at et flertall i Rødt ønsker å fjerne ordet fra partiets prinsipprogram. Inkludert leder Bjørnar Moxnes, som på landsmøtets første dag fikk hindret et utsettelsesforslag.

Alt tyder dermed på at Rødt denne landsmøtehelga sier et endelig farvel til kommunismen.

Det betyr ikke nødvendigvis at Rødt blir et mindre radikalt parti heretter.

Delvis fordi et stort mindretall av museumsvoktere vil passe på at partiet ikke går for langt mot «høyre». Delvis fordi Rødt i praktisk politikk for lengst har forlatt kommunismen.

Slik sett er dette mest av alt en realitetsorientering.

Det legger uansett til rette for en utvidelse av Rødts velgergrunnlag. Et grunnlag som har økt jevnt og trutt de siste årene. Selv med kommunismen på plass i prinsipprogrammet.

Dette er ledd i en større internasjonal utvikling, der venstreradikale krefter er i sterkere framgang enn de har vært på 40 år.

Den selverklærte sosialisten Bernie Sanders ble nesten amerikansk presidentkandidat og under gammelmarxisten Jeremy Corbyns ledelse har engelske Labour vokst seg stort og sterkt.

Dette skjer ikke minst på grunn av økende støtte blant unge velgere. Velgere for hvem kommunisme er et ord fra historiebøkene.

Rødts valgkampsekretær Reidar Strisland er på mange måter representativ for disse nye velgerne. Han har bakgrunn fra miljøbevegelsen og har skrevet bok om foran nevnte Sanders.

I Klassekampen skrev han for noen år siden at de unge i Rødt er «lei av å tvære ved tida før Berlinmurens fall».

I helga stiller han og Fauskes Per-Gunnar Skotåm til kamp om samme plass i sentralstyret. Skotåm er en klassisk AKPer, og valgutfallet vil si mye om hvor langt Rødt er villig til å gå for å fjerne seg fra gamle idealer.

Landsmøtet vil uansett gjøre det lettere for Rødt å skape allianser på en bredere venstreside. Noe partiet alt gjør på lokalt plan. Med vekslende hell.

I Bodø endte samarbeidet med et spektakulært brudd, og Synne Bjørbæk deltar i en annen kampvotering til sentralstyret på søndag.

Hennes motkandidat er varaordføreren i Kragerø, der man har lykkes med å holde venstrekoalisjonen sammen.

Under sommerens Arendalsuka ble nettopp Kragerø løftet fram som Rødts utstillingsvindu i norsk politikk, og kampen mellom de to varaordførerne kan også bli en dom over ulike, taktiske valg lokalt.

Hvorvidt Rødts kommunisteksorsisme vil gjør det lettere å samarbeide med Ap og resten av venstreside på riksplan får vi ikke vite før om to år. Men før det skal det tas noen lokale valg.

Selv om Rødt i Bodø ikke ligger an til å gjøre samme brakvalg som sist, tyder alt på at Arbeiderpartiet igjen vil trenge deres støtte. Det får de antakelig, hvis ikke blir Rødt ansvarlig for å gi Frp makt i Bodø.

Det som neppe frister like mye er igjen å gå inn i kommunes daglige, politiske ledelse. En Oslo-løsning virker derfor som den mest sannsynlige; støtte til budsjettet og valget av ordfører, fristilt i enkeltsaker.

Det er en løsning som faktisk kan gi Rødt i Bodø vel så stor innflytelse som de siste fire årene.

Da er det beroligende å vite at de ikke lenger ønsker å sperre oss andre inn bak piggtrådgjerder, eller sende oss ned veien til kirkegården.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags