Polarisert «kvasiparlamentarisme»?

Etter valget i 2015 var alt fryd og gammen mellom ordfører Ida Pinnerød (Ap) og varaordfører Synne Bjørbæk (Rødt). Nå er det steile fronter mellom de to.

Etter valget i 2015 var alt fryd og gammen mellom ordfører Ida Pinnerød (Ap) og varaordfører Synne Bjørbæk (Rødt). Nå er det steile fronter mellom de to. Foto:

Av
DEL

KronikkBlant politikere og forskere er det bekymring for at ordskiftet i bystyret i Bodø er blitt for polarisert. Det er flere som har pekt på at årsakene til polariseringen skyldes «kvasiparlamentarisme». Forstavelsen «kvasi» betyr falsk, eller uekte, og kvasiparlamentarisme blir da en falsk form for parlamentarisme, dvs. en styreform som bygger på formannskapsmodellen, men der det er klare fronter mellom en posisjon og en opposisjon. Grunnlaget for denne todelingen i bystyret i Bodø var en inngått avtale mellom partiene som støttet ordføreren, og som hadde forberedende møter før bystyremøtene. Dette representerer et brudd med forhandlingsmodellen som vanligvis assosieres med et formannskapssystem.

Kvasiparlamentarisme?

Jeg skal diskutere to spørsmål i denne kronikken. 1) Hvorfor kan den politiske styringsmodellen i Bodø sies å være en falsk form for parlamentarisme? 2) Er det en sammenheng mellom parlamentarisme og polarisert debattklima?

Hvis styreformen i Bodø skulle vært parlamentarisk, må tre forutsetninger være til stede som et minimum: a) Et byråd valgt med majoritetsvalg i bystyret, b) At byrådet erstatter rådmannens ledelse med administrasjonen og c) At byrådet må fratre om et mistillitsforslag i bystyret får flertall. Ingen av disse forutsetningene foreligger i Bodø, så begrepet ‘kvasiparlamentarisme’ kan brukes om styringsmodellen i Bodø, men det ville vært enklere å bare kalle den for standard formannskapsmodell.

Polarisering og parlamentarisme

Det er flere eksempler på at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom parlamentarisme og polarisering. Ett eksempel er vårt nasjonale parlamentariske system, som på ingen måte preges av polarisering. Tvert imot! Ordskiftet på Stortinget er svært så sivilisert. Det samme kan sies om den parlamentariske styreformen i Oslo kommune og i Nordland fylkeskommune. Bodø kommune, som styres med utgangspunkt i formannskapsprinsippet, og der det har utviklet seg et polarisert debattklima, illustrerer at vi godt kan få en polarisert debatt også med formannskapsmodell.

Det er imidlertid generelt en sammenheng mellom formelle styringsprinsipper og politikkutforming. Formannskapsmodellen bidrar vanligvis til en mer konsensuspreget politikkutforming, enn parlamentarismen. Parlamentarismen kan imidlertid få et konsensuspreg hvis et byråd eller en regjering ikke har flertall blant de folkevalgte. Da må posisjonen sikre seg flertall for sine saker ved å appellere til partiene i opposisjon, noe som bidrar til å sivilisere ordskiftet. Her kan Tromsø kommune, som hadde parlamentarisme fra 2011 til 2016, tjene som et negativt eksempel. Debattene i Tromsø kommunestyre har jeg tidligere karakterisert som en «polar isfront» (Nordlys 15.03 2014). Denne polariseringen oppsto imidlertid ikke med innføringen av det parlamentariske styringssystemet. Den hadde i høy grad vært der også da man hadde formannskapsmodell i mer enn et tiår før 2011. Innføringen av parlamentarisme i Tromsø forsterket likevel polariseringen, fordi posisjonen utviklet et flertallsstyre der vinnerne monopoliserte makten, og opposisjonen følte at de gikk «i skyggenes dal».

På bakgrunn av disse eksemplene vil min hypotese være at sjansene for et polarisert ordskifte vil øke når man har flertallsstyre. Dette gjelder uavhengig av styringsmodell, selv om parlamentarisme kombinert med flertallsdominans kan gi økt sjanse for polarisering.

Polariseringens effekter

Det kan være både fordeler og ulemper med en polarisert debatt. Tydelige fronter bidrar til engasjement både blant politikere og velgere, kan også tydeliggjøre hvem som har ansvaret og æren for politikken som blir ført. Dette kan bidra til å øke befolkningens politiske engasjement og valgdeltakelsen. Ulempene med en polarisert debatt er imidlertid at den kan svekke befolkningens tillit til politikerne hvis debattene utarter til munnhoggeri. Det kan også bli så ubehagelig å være politiker at de betakker seg for å ta gjenvalg.

Politikk dreier seg om å løse uenighet og konflikter om verdier og interesser på en fredelig måte, med debatt og avstemminger som virkemidler. Hvis debattene tar form av verbal krigføring, svekkes mulighetene for pragmatiske kompromisser, som er ett sentralt kjennetegn på den vellykkede nordiske velferdsmodellen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags