Bystyrets kroniske ukultur

Christine Klippenvåg Nordgård ber om at politikerne viser hverandre respekt.

Christine Klippenvåg Nordgård ber om at politikerne viser hverandre respekt. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEr politisk ukultur et sykdomstegn? Enkelte sykdommer kan bli kronisk om de ikke behandles. Å være kronisk syk er ikke enkelt. Kroniske sykdommer går ikke over. Det er gjerne irreversibelt og noe en må lære seg å leve med. Enten en vil, eller ikke. Men kronisk ukultur derimot, bør ha de beste forutsetninger for å kunne gjøres noe med. Forutsatt at viljen er til stede og at rett medisin fins. Det er ikke noe vi bør lære oss å leve med. Det er nemlig slik at «It takes two to tango».

Sommeren 2017 skrev jeg mitt første leserinnlegg med tittelen (U) kulturen i bystyresalen. Det var etter min debut som tilskuer under behandling av en politisk sak. Den gang dreide det seg om flere bystyrerepresentanters hetsing fra talerstolen, hoderisting og åpenlys latterliggjøring av både hverandre og enkeltpersoner tilknyttet eksterne saker. Ingen nevnt, ingen glemt. Det er oppriktig trist å registrere at min observasjon halvannet år tilbake i tid, fortsatt ser ut til å være gjeldende. Jeg forventet at det jeg observerte den gang, var et unntak fra regelen.

Siden forrige innlegg har jeg stilt meg til disposisjon for min lokalforening. Nominasjonsmøtet har valgt meg som en av partiets fem forhåndskumulerte kandidater til kommunevalget for neste periode. Jeg sa ja fordi jeg ønsker å bidra. Fordi jeg mener at jeg har noe å bidra med. Alle har vi et ansvar som innbygger, medmenneske, kollega, forelder og folkevalgt til å hente ut det beste i hverandre. Ikke minst har de som innehar framtredende posisjoner eller verv et stort ansvar. Et ansvar for å sette standarden. Som gode forbilder, til etterfølgelse.

Tas ikke det ansvaret på alvor, kan det motsatte oppnås. Forakt, avsky, kollektiv mobbing og det som verre er. Hvilken standard ønsker vi å ha blant folkevalgte i Bodø? Å skjelle hverandre ut i bystyresalen, gjennom media og i sosiale medier er neppe riktig kur.

Så hva er rett medisin for å kurere ukultur? Mitt svar er enkelt. Nesten naivt. Respekt! Behandle andre, uansett partitilhørighet og ståsted i alle sammenhenger med den samme respekt du selv ønsker å bli møtt med. Det kommer i hvert fall jeg til å gjøre når jeg trer inn i bystyret neste høst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags