Om det fantes et Tinder for politikere, hadde nok Erna og Jonas fått match.

Siri Gulliksen er journalist i Avisa Nordland

Siri Gulliksen er journalist i Avisa Nordland Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AproposPå denne tid i neste uke vet vi hvem som skal lede landet de neste fire år. Hvilke overordnede mål vi skal styres etter. Personlig har jeg ennå ikke bestemt meg for hvem som skal få min stemme. Som veldig mange andre sliter jeg med å finne den eller de sakene som er viktige nok for meg til å ta en veloverveid beslutning.

Og det hjelper liksom ikke å se på partilederdebatter heller. For for hver dag som går, hardner valgkampen til. Og det samme gjør ordbruken. Partienes politikk, ønsker og mål overskygges av personangrep og beskyldninger som kastes mellom blokkene.

Jeg synes Erna Solberg er en dyktig og tydelig politiker som har gjort en god jobb for Norge de siste årene. Derfor er det så synd at hun de siste dagene har måttet bruke mer tid på å tilbakevise egne statsråders mange kontroversielle uttalelser enn å fronte egne kampsaker.

Høyre har sittet i regjering med Frp i fire år, og går til valgkamp på fortsatt samarbeid, men de to partiene har drevet helt separate valgkamper, noe som får oss som sitter på gjerdet til å lure på om dette «ekteskapet» kun er proforma.

I forkant av valget i 2013 kom LO-strateg Wegard Harsvik med boka «Blåkopi», der han sammenligner Høyre i Norge med Moderaterna i Sverige, som blir omtalt som søta brors eneste arbeiderparti. Han mener Høyre i Norge stadig oftere sminker, slanker og skyller sine valgløfter og uttalelser – for å unngå å kunne angripes for noe og få sosialdemokratisk anlagte nordmenn til å se til høyre.

De samme beskrivelsene kan vel så gjerne brukes om Arbeiderpartiet. Ta for eksempel spørsmålet om konsekvensutredning. I et godt sminket vedtak, åpner de nå for «en skånsom konsekvensutredning» – i forsøk på å ikke støte fra seg noen.

Jeg er usikker på om den strategien har fungert. Ifølge meningsmålingene er svaret nei. Hvis noe har Ap kanskje støtt fra seg de støttepartiene de er helt avhengig av for å kunne være med i kampen om makta. Men Jonas skal ha kred for å gå til valg på å øke skattene for å heve nivået på velferdstjenestene da. Det krever baller å be om stemmer som vil kunne svi i lommeboka til Ola nordmann.

Jeg synes Høyre og Arbeiderpartiet er mer like enn ulike. Og om det fantes et Tinder for politikere, hadde nok Erna og Jonas fått match – uansett hvor forbudt det er. Det som skiller dem, og de to blokkene for øvrig, er de løse kanonene de har på hver sin side.

På blå side har Frp fått meg til å hoppe i stolen ved flere anledninger, med uttalelser om tvangssterilisering, tvangsretur av psykisk syke asylsøkere og nå til sist – den famøse 22. juli-kommentaren fra landets justisminister. Uttalelser som kan virke ugjennomtenkte, men som jeg er helt overbevist om at er nøye planlagt.

På den andre siden har MDGs knallharde miljøkrav fått meg til å til å lure på om partiet er modent nok til å sitte i regjering. Paradoksalt nok blir det, i alle fall for meg, et valg om hvilke støttepartier jeg har trua på de neste fire år. Eventuelt hvilke jeg absolutt ikke vil ha i maktens korridorer.

Om det blir Erna eller Jonas som trekker det lengste strået, har isolert sett ikke så mye å si.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags