Bodøpolitikken er tilbake til det normale

Av
DEL

AproposDet vanligste utfallet av en revolusjon er rask omveltning og nye maktforhold. I så måte er høstens politiske revolusjon i Bodø bystyre særs uvanlig; den har mest av alt bidratt til å normalisere bodøpolitikken.

Mens meningsmålingene i september pekte mot et nesten garantert maktskifte, er vi nå tilbake i en svært velkjent situasjon for politikerne i Bodø; et midtenparti sitter på nøkkelen til hvem som får makta.

To partier stormer fram i Bodø: - Fantastisk bra 

Bodøværingene har svart på hvem de vil ha i ordførestolen: - Overraskende høyt

Lover best for Vestnes 

Denne gang er det MDG som ser ut til å få den rollen, som Senterpartiet har hatt ved de to siste valgene.

Det begynte med at Rødt rett før sommeren ble sparket ut av koalisjonen som har styrt Bodø siden 2015. Et halvt år senere fulgte MDG etter.

De gikk selv, og dermed ble Ap, SV og Sp nødt til å fortsette alene. Til og med på et budsjett påtvunget dem av opposisjonen.

 Flertall var plutselig blitt til mindretall, og de borgerlige partiene kunne innkassere en betydlig prestsjeseier.

Men som den greske hærfører Pyrrhos sukket etter å ha slått romerne i et slag; «en slik seier til, og vi er fortapte».

Velgerne straffer nemlig de borgerlige partiene knallhardt i denne målingen.

Høyre, Frp og Venstre faller samlet med 7,4 prosentpoeng siden målingen i september. Mens Rødt og Sp samlet går fram med 5,9 prosentpoeng.

I sum skaper det en helt ny - eller egentlig svært så velkjent - situasjon i bodøpolitikken.

Nå er det ikke gitt at de borgeliges tilbakegang utelukkende skyldes lokale forhold.

Venstre har som kjent sitt å stri med nasjonalt, og heller ikke Høyre har samme flyt på målingene som de hadde for kort tid siden.

Det er også talende at det er Rødt og Sp som nyter godt av fallet på borgerlig side, ikke Ap. Også det er i tråd med nasjonale trender.

Det bør i tillegg nevnes at målingen ble tatt opp mens de nyeste sårene i Giske-saken ennå var blødende, og det kan også ha virket inn på Bodø Aps forholdsvis beskjedne resultat.

Da Ap før jul tvang gjennom et vedtak om Rønvikjordene som de må ha visst MDG ikke kunne leve med, spurte jeg på denne plass hvorvidt dette var del av et mer langsiktig, taktisk spill, eller et resultat av dårlig, politisk håndverk.

Jeg hadde intet svar, men skrev at det å skape en «disruptiv hendelse som budsjettkaos» kan være «Aps beste sjanse til å holde på makta».

Årsaken var at meniingsmålingene den gang antydet et borgerlig flertall i bystyret på 22-17. Selv når vi forutsetter at Rødt og MDG - etter alt som har hendt - fortsatt støtter en Ap-ordfører.

I denne målingen er maktforholdet mellom «blå» og «rød» side 19-19, med MDG på vippen.

Det er lite sannsynlig at en så rask endring i folkemeningen ville kommet uten de dramatiske hendelsene det siste halvåret.

Slik sett kan vi si at Aps «plan» har lykkes, uansett om det var hensikten, eller ikke. Fortsatt under den forutsetning at Rødt også denne gang støtter Ap etter valget. Om ikke med seg selv i posisjon, så i hvert fall foran en ordfører fra Høyre.

Det er ikke gitt. Rødt har tradisjonelt stilt seg nøytralt i bystyret, veivalget i 2015 er et avvik.

Rødts framgang etter at de ble sparket ut av koalisjonen gjør det nok tvilsomt om de igjen søker makt. Men det sitter nok enda lengre inn å bidra til et regime som vil privatiserer kommunale tjenester.

Det mest sannsynlige er derfor at Rødt vil støtte en Ap-ordfører, uten selv å være en del av makta denne gang.

Dermed kan det fort bli opp til MDG og Håkon A. Møller hvorvidt Bodøs neste ordfører heter Ida Pinnerød eller Lars Vestnes. Slik Sps Ingrid Lien har avgjort ordførervalget de to siste periodene.

Et Senterparti som når høyder de ikke har vært på siden EF-kampen tidlig på 1970-tallet. Hva vil de kreve for fortsatt å støtte Ap? Eventuelt for å skifte side igjen.

Ap bør i det hele ta lite for gitt, tross «rød» sides store framgang i denne målingen.

Vi er som sagt tilbake til business as usual, politikk som vanlig. Noe som i Bodø vil si at valget neppe avgjøres på selve valgnatta, men i dagene og ukene etter.

Da kan alt skje, men trøsten for Ap får uansett være at et sikkert "nei" er snudd til et håpefullt "kanskje". Mer kunne partiet neppe ønsket seg den gang det innledet høstens politiske revolusjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags