Aps stupdykk i Bodø kan ikke bare forklares med eiendomsskatt og Rødt-samarbeid, til det har fallet vært for langvarig

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

AproposVed stortingsvalget i 2009 fikk Høyre 14,9 prosent av stemmene i Bodø, Arbeiderpartiet 39,3 prosent. Ap var altså 25 prosentpoeng større enn Høyre.

Ni år senere er forskjellen 5 prosentpoeng - i Høyres favør!

Legg til at Høyre ved forrige kommunevalg for første gang siden 1970-tallet ble det største partiet i Bodø, og vi snakker om et totalt nytt politisk landskap i Nordlands største by.

Forklaringene er mange og sammensatte, men vi snakker uansett om en nedgang som ikke bare kan forklares med eiendomskatt og Rødt-samarbeid. Til det er trenden for langvarig.

Det er også verdt å merke seg at Høyres største vekst kom ved valget i 2011, mens Aps største fall kom nå. De to utviklingskurvene henger altså ikke nødvendigvis sammen, og det gjør bildet enda mer komplisert.

Det er ingen hemmelighet at de mer sentrumsorienterte kreftene i Bodø Ap alltid har vært skeptiske til samarbeidet med Rødt. Rødt har da også bidratt til å dra Ap i en mer radikal retning.

Å bruke dette som forklaring på Aps fall i akkurat dette valget, blir likevel for enkelt. Om noe, synes Ap å straffes for ikke å være radikal nok. Det var Sp, SV og MDG som vokste - også i Bodø. Det er også verdt å merke seg at Høyre gikk nesten like mye tilbake som Ap i forhold til kommunevalget i 2015.

Når alle disse forbehold er tatt, er det likevel ingen tvil om at Høyre har vokst kraftig i Bodø de siste årene, og at veksten nesten utelukkende har kommet på Aps bekostning. De andre partiene får faktisk en litt større andel av stemmene nå enn i 2009.

Årsaken ligger nok i en kombinasjon av samfunnsutvikling og politisk utvikling. Bodø har siden 2009 fått 5.000 flere velgere. Næringsliv og arbeidsmarked har også gått gjennom store endringer. Mye kan tyde på at Høyre har vært flinkere til å tilpasse seg denne utviklingen, og fange disse velgerne. 

Men mye skyldes utvilsomt også politikken. Bakgrunnstallene fra ANs seneste kommunemåling for Bodø - som riktignok er noen måneder gammel - viser at mange velgere faktisk har gått direkte fra Ap til Høyre.

Akkurat det kan nok i stor grad skyldes samarbeidet med Rødt, og det påfølgende bråket rundt eiendomsskatt og private barnehager. Det lover ikke godt foran valget i 2019.

Men her er det viktig å skille mellom lokalvalg og stortingsvalg, det er ofte stor forskjell på hvordan folk stemmer i disse valgene.

Bakgrunnstallene fra våre målinger før stortingsvalget viser da heller ikke den samme overgangen fra Ap til Høyre, der handler det i stor grad om Ap-velgere som setter seg på gjerdet, eller går mot venstre.

Dette er på mange måter motstridende trender, som gir samme resultat. Det kan synes som om Ap i kommunepolitikken taper på å lene seg for mye mot venstre, mens de i stortingsvalget taper på å ikke lene seg nok mot venstre.  Det gjør det ikke akkurat lettere for Bodø Ap å finne oppskriften på ny vekst.

Det betyr ikke at alt håp er ute. Bodø Høyres kommunemåling rett før valget ga dem 15 prosentpoeng større oppslutning enn Ap. Likevel er det et enslig og utsatt mandat for Venstre som vil sikre dem makta i 2019, selv om denne meget optimistiske målingen skulle bli valgresultatet.

Dette understreker et annet poeng ved moderne bodøpolitikk; forholdet mellom blokkene er uhyre jevnt, og har hodt seg stabilt over tid. Vi skal nemlig mange tiår tilbake før AP/SV eller Høyre/Frp hadde flertall alene. Siden har begge vært avhengig av småpartiers støtte.

Om dette fungerer som trøst for Bodø-Ap eller ikke, må de nesten selv vurdere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags