Aps fall de siste årene ligner mest på Veslemannens, mens Høyres nedgang mer handler om en gradvis erodering

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
DEL

AproposNorge er et fjelland, og vi nordmenn er stolte av våre fjell. Enten de ligger i Lofoten, på Helgeland eller i Jotunheimen.

Derfor er vi antakelig det eneste folket i verden som sitter klistret til tv-skjermen for å følge bevegelsene i et fjell.

Vårt politiske landskap har også vært spesielt. Mens store, statsbærende partier i andre land i løpet av kort tid er blitt gnaget ned til rota, eller overtatt av populistiske sprengningseksperter, domineres vårt politiske landskap fremdeles av to, store  og stabile fjell.

Det har vært en av konstantene i norsk politikk; enten styrer Arbeiderpartiet, eller så styrer Høyre.

Joda, det finnes et unntak (Bondeviks regjering fra 1997-2000), men  også denne politiske åsryggen var helt avhengig av støtten fra et av de store fjellene, i dette tilfelle Høyre.

Og skulle behovet for samarbeid over blokkgrensene oppsto, var det gjerne disse to store som tok initiativet. Jeg har dekket politikk lenge nok til å huske tiden da Ap og Høyre fant løsningeene sammen, fra bakre benk i Bodø bystyre.

Den tiden kan være over, om vi skal tro den seneste meningsmålingen for Bodø. Der får nemlig Ap og Høyre 19 representanter til sammen.

Blir dette valgresulktatet, vil det være første gang siden krigen at disse to politiske fjellene ikke har flertall sammen i Bodø bystyre. 

På kort sikt er det ingen dramatisk endring. I Bodø har både Ap og Høyre lenge vært avhengige av småpartier for å kunne styre. Det har aldri vært aktuelt med et direkte samarbeid mellom de to store.

Men utviklingen peker på en mer langsiktig trend mot en økende fragmentering av politikken, der brede folkepartier mister oppslutning til fordel for partier som samler stemmer basert på en, eller to hovedsaker.

I andre land har det fjernet nsten alle fjell fra det politiske landskapet, og overlatt det til en serie omtrent like store maurtuer.

Mange av oss har lenge trodd - i hvert fall håpet - at denne utviklingen ikke skulle nå Norge. Vi tok feil.

Og situasjonen er langt fra verst i Bodø. I Tromsø ligger det an til at fem partier blir omtrent like store etter valget. Andre steder er bompengepartier like store som Høyre og/eller Ap.

Men i motsetning til de brede folkepartiene er dette smale, ustabile steinsøyler av protest og frustrasjon. Gjerne basert på én enkelt sak, og en følelse av at alle andre partier ikke tar nok hensyn til akkurat denne saken.

Det er helt legitimt, og i visse henseender forståelig, men det kan ende med å gjøre en kommune, et fylke og etter hvert et helt land svært vanskelig å styre.

Fordelen med fjell er at de er stabile og brede i bunnen. Det samme gjelder partier som Høyre og Ap. De har en politikk for de fleste saksfelter, og tvinges til å veie betydningen av dem opp mot hverandre.

Ved at de er brede omfavner de også mange ulike, politiske meninger, mens de mer spesialiserte partiene er mer monolittiske, og fort støter ut de som ikke anses som dedikerte nok til den ene saken.

Dette betyr ikke at det kun finnes to partier i Norge som favner bredt, men de andre har en tendens til i hvert fall å ha sitt tyngdepunkt på den ene siden av fjellet.

Slik Senterpartiets eventyrlige vekst den siste tiden nesten utelukkende skyldes deres kamp mot sentralisering.

Mens dette skrives kommer beskjeden om at Veslemannen har rast ut. Som et bevis på at heller ikke norske fjell er så stabile som vi tror.

Aps fall de siste årene ligner mest på Veslemannens, mens Høyres nedgang mer handler om en gradvis erodering. Likevel holder begge delvis stand, og ligner fremdeles politiske fjell.

Men det er bare et tidsspørsmål før også Mannen raser ut, og skaper en flodbølge som vil rasere landskapet rundt. Skjer det samme med fjellformasjonen Ap og Høyre kan det raset skape et politisk landskap vi heller ikke kjenner igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags