«En dag da Fanden fikk i sinn,

at intet måtte skje,

da satte han i verden inn

den første komité».

Dette diktet er 130 år gammelt, men har beholdt sin aktualitet. Selv om man stadig oftere kan erstatte «komité» med «høring».

Som nå tirsdag, da vedtaket om å legge ned flystasjonen på Andøya ble løftet inn i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Eller uka før, da forholdet mellom Finansdepartementet og SSB var tema i en annen komité.

Felles for begge høringer er at lite nytt kom fram. Det ble mest en repetisjon av kjente standpunkter, påstander og motpåstander.

Nedleggingen på Andøya - og flytting av all aktivitet til Evenes - er en del av Langtidsplanen for forsvaret. Den ble vedtatt av Stortinget i 2016, gjennom et forlik mellom regjeringen og Arbeiderpartiet.

Det skulle man ikke trodd om man så tirsdagens høring. Som alltid ble angjeldende statsråd behandlet med utsøkt høflighet, men Aps representanter i komiteen hadde åpenbart finpusset opposisjonsprofilen.

De framsto svært så høye og mørke i utspørringen av forsvarsministeren. Spørsmålene var relevante nok, men man kan undres over at de ikke ble stilt før Ap sa ja til en nedleggelse. For de fleste innvendingene mot vedtaket forelå alt da.

Nå har det likevel skjedd en del siden oktober 2016. Blant annet gjorde både regjeringspartiene og Ap et katastrofevalg på Andøy i høst.

Det lokale engasjement har hele tiden vært skyhøyt, og partiene som sto utenfor forliket har lenge presset på for å få vedtaket ettergått i sømmene.

Det har regjeringen i realiteten allerede gått med på, ved at den såkalte konsekvensvalganalysen skal kvalitetssikres av eksperter utenfor regjeringsapparat og forsvarsledelse.

Forsvarsministeren henviste da også til denne eksterne utredningen, hver gang spørsmålene ble for nærgående.

Om høringen ble forutsigbar skjedde det noe adskillig mer interessant et par dager før.

Da lyktes det Venstre å få Høyre og Frp med på en «oppdatert gjennomgang av grunnlaget for nedleggelsen av Andøya flystasjon og etableringen på Evenes», som det heter i regjeringserklæringen.

Dermed kan det virke som om Stortingets høring slår inn åpne dører: Det vil bli en ny gjennomgang av saken, uavhengig av hva komiteen kommer fram til.

Fullt så enkelt er det dog ikke. For regjeringserklæringen slår også fast at gjennomgangen skal basere seg på den foran nevnte «pågående eksterne kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen».

Så mens Venstre tolker erklæringen slik at saken skal gjennomgås på nytt uansett, er Høyre og Frp like klare på at dette kun skal skje dersom kvalitetssikringen avslører store feil i faktagrunnlaget bak nedleggelsen. Og da primært i det økonomiske grunnlaget.

Den eksterne utredningen skal riktignok evaluere både økonomiske, operative og strukturelle sider ved å bruke Evenes til alt. Men svakheter i de andre faktorene kan i stor grad rettes opp ved å investere mer, så mye vil uansett koke ned til økonomi.

I praksis vil det si at Forsvaret til nå må ha regnet minst sju milliarder kroner feil, før Høyre og Frp vil vurdere å snu.

Legges denne siste tolkningen til grunn, betyr regjeringserklæringen i realiteten ingen ting i forhold til Andøyas framtid. En regjering kan ikke bestille en ekstern evaluering, og samtidig slå fast at den vil stå på sitt uansett.

Det interessant er derfor hva som skjer om denne evalueringen slår fast at beslutningsgrunnlaget i vesentlig grad er korrekt.

Flertallet på Stortinget kan uansett tvinge regjeringen til en bredere gjennomgang, men det vil sette Venstre i en kattepine. Skal de stå sammen med sine nye regjeringspartnere og avvise en bred gjennomgang, eller stemme etter sin overbevisning.

Andøya kan dermed fort seile opp som den første testen på Venstres lojalitet i regjering. Og i det valget er det verken noen komite eller høring som kan hjelpe partiet.

Ei heller Fanden.