Arroganse fra offentlige kontor

Av
DEL

LeserbrevEn har i lengre tid sett hvordan syke og gamle mennesker blir behandlet fra disse kontorer. Man spør seg om hvilke kvalifikasjoner som legges til grunn for forvaltningen av samfunnets midler. I alle fall viser det seg gang på gang at geografikunnskapen ikke har noen betydning. En telefonsamtale ender ofte som resultat at en lurer på om det er saksbehandlerens private penger som benyttes.

Ved pasientreise forsøker pasienten å reise på billigste måte ut fra den helsetilstanden hun/han befinner seg i. Hvis helseinstitusjonen sier at vedkommende skal ha følge til sykehus, blir dette avvist av Pasientreisekontoret! I stedet for billigste og mest skånsomme reise velges en umenneskelig og dyrere ordning.

Eksempel en reise fra Hamarøy til  sykehus i Tromsø og retur, ca. 70 mil. Her var kravet til Pasientreisekontoret kr. 4,50 pr. km, pluss ferge og bompenger. Oppgjør fra pasientreiser var kr. 2,40 pr. km og ferge og bompenger var strøket. Her måtte pasienten reise med leid privatbil til kr. 4,50 pr. km – totalt kostet dette kr. 3.500. Startet hjemmefra kl. 03.30 på natten og var tilbake kl. 23.00 samme kveld. Dette ble avvist!

Reiseplanen fra Pasientreisekontoret var som følger:

Fra Hamarøy til Bodø med drosje kl. 04.00, fly til Tromsø, buss og drosje til sykehus og behandlingssted. Retur drosje, fly, drosje natt-takst, pris ca. kr. 12.900 og hjemme kl. 03.00.

Dette er en umenneskelig reise for en frisk person, langt mindre for en syk person eller en person med høg alder. Det er enda mer graverende at en reise tur/retur har en skilnad på flere kilometer på lik strekning.

En forstår godt at eldre mennesker ikke er i stand til å klage eller gjøre krav på den mangelfulle behandling som de utsettes for. En ber derfor Pensjonistforbundet ta opp saken med statsråden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags