Ville du vært din egen pasient?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevSom sykepleier og tidligere kreftpasient, er jeg veldig opptatt av hvordan vi som helsearbeidere møter våre pasienter og deres pårørende. Dette gjelder alle dere som møter mennesker i en eller annen form for krise/sykdom. Mennesker som er syke og kanskje redde, bekymrede pårørende, og som er i en situasjon de fleste av oss kan sette oss inn i. Hvordan møter du disse? Er de en i rekken, en av så mange andre vi treffer i vår hverdag, en i vår rekke av pasienter vi steller hver dag, bare atter et sårstell, atter et kateter, atter et i.v sett, atter vasking av kropper osv. Kan det være slik at man ofte glemmer at alle disse oppgavene utfører vi faktisk på levende mennesker?

Mennesker som er i en sårbar situasjon, prisgitt den hjelpen de får fra akkurat deg. Du som kanskje hadde et tøff morgen, enda sliten etter en tøff kveldsvakt kvelden før. Du som akkurat nå sliter med private utfordringer, er sliten, kanskje lei i perioder, ikke føler deg sett av sjefen/kollegaer, du som kanskje går og vurderer å finne deg en ny jobb fordi du er lei av å jobbe med mennesker.

Uansett hva du står i, hver og en av dine daglige pasienter er i hver sin unike situasjon, sin egen krise, føler seg usikre og kanskje redde, er kanskje i denne situasjonen for første gang, er redde for et svar de venter på fra legen o.s.v. Akkurat disse menneskene er akkurat denne dagen prisgitt akkurat deg. Tenker du noen ganger over dette? Vet du hvor mye du betyr for en pasients opplevelse av sin situasjon. Selv i de dypeste kriser, er du en viktig brikke som kan være avgjørende for hvordan denne pasienten har det. Mye ansvar hviler på våre skuldre, og kan være tappende over tid. Vi er bare mennesker selv. Vit dette kjære kollegaer der ute, våre pasienter som ligger der, leser oss ganske bra. De kjenner på kroppen når vi ikke er nok omsorgsfulle, ikke ha tid til å se dem i øynene når vi snakker med dem. Tenk over hvor mye informasjon vi kan få fra en pasient ved å se og lytte i noen få minutter, det kan være veldig viktig informasjon.

Opplever du å ha kollegaer som opptrer ukorrekt overfor pasienter eller deres pårørende? Ja, det er ikke alltid like lett og si fra til dem eller til deres leder, MEN husk at det er deres ansvar og gjøre nettopp det. Ellers er det pasienten som lider, mens vi går rundt og er konfliktsky. Vær ærlig med deg selv. Stopp opp og tenk på om den hjelpen du og dine kollegaer gir, er akkurat slik du selv hadde ønsket å bli møtt som pasient.

Vi har et tøff og slitsomt yrke, og vi har forskjellige grunner til å ha valgt nettopp dette yrke. Men, vi kan dra hjem når skiftet er over, det kan ikke pasientene. De er fremdeles prisgitt vår hjelp, uansett hvem vi er og hva vi har i vår egen bagasje. Ja, det aller viktigste er at vi gir nødvendig hjelp, men vi kan også spare oss for masse ekstra arbeid om vi bruker ett minutt ekstra i møte med pasienten.

En ting jeg ønsker å si fra min tid som kreftpasient, jeg husker veldig godt de dårlige møtene jeg hadde med helsepersonell, men må minne meg selv på de gode hjelperne jeg traff i løpet av min hittil største utfordring i livet. Husk på det du som gir alvorlige diagnoser, for dette mennesket er det noe nytt, skremmende og kanskje vil det snu opp/ned på livet deres. Husk dette, selv om du har gitt slike diagnoser tidligere. Mennesker er ikke ting vi har på samlebånd. Jeg ønsker å poengtere at mitt møte med personell på avdeling for blodsykdommer i Bodø, var fantastiske mot meg, mine andre møter vil jeg ikke si så mye mere om.

Til slutt vil jeg si at jeg for det meste er stolt av mitt yrke, mine kollegaer som gjør en god jobb. Men jeg tror det er viktig å stoppe opp fra tid til annen og tenke: Ville du vært din egen pasient? Og husk, om du har opptrådt feil, det koster ingenting å beklage. Og om din kollega blir fornærmet på konstruktiv tilbakemelding, det er pasienten som er viktigst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags