Hovedårsaken til at regionreformen feiler er at regiongrensene er dratt ut fra helt andre hensyn enn forholdene på bakken

Av
DEL

MeningerStadig flere nordmenn er i ferd med å trekke samme konklusjon: Regjeringens regionreform er en mislykket reform. Det er en konklusjon Avisa Nordland har trukket for lengst. Ja, vi har kalt det en av de dårligst gjennomtenkte reformene i norsk politisk historie.

Det har fått enkelte tilhengere av reformen til å hevde at AN er mot at det flyttes makt ut av Oslo. Det er en meningsløs påstand. Norge er en av Europas mest sentralstyrte stater og det finnes et stort behov for å desentralisere makta. Problemet er bare at denne regjeringen er en sterk motstander av å flytte makt til regionene. Den vil tvert om legge dem ned.

Reformen er påtvunget den av Venstre og KrF, og det bærer gjennomføringen preg av: halvhjertet, motvillig og amatørmessig. Fremdeles er regjeringens mål helt åpenbart ikke å styrke regionene, men å svekke dem.

Det vises blant annet ved at regiongrensene kommer før man vet hvilke oppgaver som skal overføres. Den mest vellykkede utflytting av makt skjedde da flere tilsyn ble flyttet ut i 2003. Da visste alle hvilke oppgaver tilsynene hadde, og så fant man de byer som var best tilpasset oppdraget.

Derfor ble blant annet flybyen Bodø nytt sete for Luftfartstilsynet. Det ville neppe gått like godt om man først valgte byene, og så begynte en desperat jakt på tilsyn som kunne flyttes dit.

Men hovedårsaken til at reformen feiler, er at regiongrensene er dratt omtrent slik man en gang delte Afrika-kartet; ut fra helt andre hensyn enn forholdene på bakken. Det finnes ingen fornuftig grunn til at Møre og Romsdal bestå, men ikke Buskerud. Det finnes ingen fornuftig grunn til at Oslo ikke er del av Viken-regionen.

Det og mye annet er et resultat av nattlige kompromisser, inngått i et siste forsøk på å redde reformen. Nå løftes disse ihopraskede kompromisser opp til et mesterstykke i demokrati alle må følge blindt. Det er direkte pinlig. Tiden er inne for å avslutte narrespillet, og la de som vil slå seg sammen, mens andre slipper. Og så kan arbeidet med en reell utflytting av styringsrett til fylkene starte. Det kan åpenbart skje – det viser tilsynene – uten at de må bli så mye større.

En slik prosess vil få ANs fulle støtte – og konstruktive kritikk der det er nødvendig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags