EN KOMMUNAL JACK THE RIPPER

Bindal (i bakgrunnen) tvinges ikke bare til å bytte fylke, men også inn i én storkommune med Leka (under vingen) samt Nærøy og Vikna, alle mot sin vilje. Når vil Jack the ripper slå til også i Salten

Bindal (i bakgrunnen) tvinges ikke bare til å bytte fylke, men også inn i én storkommune med Leka (under vingen) samt Nærøy og Vikna, alle mot sin vilje. Når vil Jack the ripper slå til også i Salten Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevValget av Donald Trump til president har nok forårsaket søvnløse netter for mange. Vår regjerings overkjøring av eget folk er også egnet til å øke salget av sovemedisin. Sentralmaktas alvorlige tvangstanker må føre til mareritt hos noen og enhver. Nå har et knippe tilsynelatende helt tilfeldig utvalgte kommuner blitt utsatt for de rene snikmord. Om Jan Tore Sanner og hans medsammensvorne skulle beholde makta etter høstens valg, vil de ta det som aksept for sin blodige politikk. Ingen vil da kunne sove trygt av redsel for en kommunal seriemorder.

Sanner sier støtt at han har reist land og strand rundt og møtt fremoverlente lokalpolitikere og hørt på grasrota. Pussig forresten at jeg som deltager på 84 folkemøter aldri støtte på ham før vi møttes i Oslo under Debatten på NRK 23/2. Om Ibsen skulle ha skrevet om turnéen hans, måtte tittelen ha blitt "Når de døve lytter". Han har jo ikke brydd seg filla om folkets mening.

En av politikerne han gir honnør, ordføreren i Lindesnes, sto ved hans side i studio. Da folkeavstemninga på hjemmebane gikk henne imot, fikk hun trøst av ministeren som oppfordret til å ignorere nei-resultat landet rundt. Likevel stemte kommunestyret 14-7 i tråd med bygdefolkets ønske. Nå stråler hun av lykke over at tvang tas i bruk. I en treenighet med Mandal skal også Marnardal inngå. For sistnevnte påstås det å være frivillig. For hvem? Ordføreren der støtter seg til en innbyggerundersøkelse hvor kun 28% sa ja. Med tillegg av de 13% som svarte "vet ikke", syns han etter særdeles kreativ bokføring at dette ga mandat nok til å følge Sanners linje.

Dessverre er der flere lokale størrelser som har det samme "demokratiske" sinnelag som statsråden. "Vil du ikke, så skal du!" Hardnakket har de stått i mot fakkeltog og underskriftsaksjonen med krav om folkeavstemninger. Så er det dem som rett og slett har utelatt selvstendighet som et alternativ på stemmeseddelen. Atter andre har manipulert spørsmålsstillingen, f.eks ved at det er satt opp flere sammenslåingsalternativ. Slikt gir tolkningsrom i fusjonsfantastenes favør selv om selvstendighetslinja hadde vunnet klart satt opp mot hvilket som helst partner alene. Selv der regjeringas foretrukne involvering av folket har blitt brukt, nemlig innbyggerundersøkelser med sine ofte svært så ledende spørsmål, har klare nei-resultat blitt lagt i skuffen. På det verste har opptil tre uavhengige slike kombinert med ovennevnte øvrige rop fra folkedypet blitt ignorert. Ordførere har så reist til Oslo for å spise marsipankake med ministeren, fått godkjentstempel i boka og skryt for godt lokalt lederskap.

Slike prosesser ledet av "fremoverlente" politikere er det statsråden tar med i gruppen "frivillige" og bruker som argument for at kommunereformen er så vellykket. Avgjørende for suksessen har også vært bruken av mer eller mindre tvilsomme gulrøtter og utilbørlig press. Skjebnetrua i folket om at "sammenslåing blir det uansett", har vært lei å komme til livs. Dette til tross for at Frivillighetsvedtaket av 1995 fortsatt gjaldt og at Stortingsflertallet presiserte at det skulle være reell frivillighet for kommunene. "Reell" burde bety at heller ikke økonomisk strupetak eller det som verre er skulle kunne brukes. Nettopp det skjedde etter at grønnsakdisken ikke var fristende nok. Reformstøtten er jo neppe engang nok til å dekke de erkjente omstillingskostnadene, og ekstra infrastrukturtiltak til de medgjørlige gir ikke mange meter vei til hver. Heller ikke Sanners famøse julegave der snille kommunebarn fikk to millioner om de slo seg sammen før 2015 var omme, fikk ønsket effekt. Det var da han slo til med sitt mest sviende piskeslag. Tross tidligere lovnader om at ingen skulle tape på å si nei, kom endringen av inntektssystem. Det førte til en vill jakt på kommunale partnere. Alternativet var svelt-i-hel.

Hastverkselementet har vært sentralt i lokfører Sanners strategi. Mens lyntoget fór med julegavene, hadde hurtigtoget siste avgang 1/7-16. De som hoppet på i fart, fikk derfor ikke tenkt seg ordentlig om, men hva gjorde vel ikke Sanner i samme øyeblikk fristen gikk ut? Jo, han forlenget den og sendte så sine skarpeste spydspisser, Fylkesmennene, ut i felten på ny. På høsten tegnet de inn sine anbefalinger på Norgeskartet. Om man ikke nektet å godta at vi var tilbake i Embetsmannsveldet, var dette effektiv skremselspropaganda. Igjen gjaldt det om å nå en frist, og en utbredt villfarelse var at å utsette til tvangen likevel kom, ville føre til tap av reformstøtten. Vedtak ble altså fattet under sterkt tidspress og på gale premisser.

Utredninger, konsulenter, prosjektveiledere, og arbeid på alle forvaltningsnivåer, et enormt tidstjuveri, har kostet flesk. Når skal noen stå til rette for dette milliardsløseriet? Sløseri må det jo være i og med at konklusjonene til dem som seriøst og lojalt har fulgt opp i prosessen, har måttet vike for regjeringas tvangstrøye. Ikke rart om mange føler seg tråkket på. For dem som arbeider og bor der, går det også på selvtilliten løs når det støtt blir hevdet at hjemkommunen ikke er god nok.

Det som har foregått på Stortingets bakrom er direkte uverdig. Begrunnelsene som ligger bak dødsdommene over et åpenbart helt vilkårlig utvalg kommuner henger ikke på greip. Her må det ha forgått hestehandel av verste sort. Tvangssammenslåingene av fylker er minst like ille. Ingen partier gikk til valg på en slik løsning. I hui og hast og uten sedvanlige utredninger og høringsrunder kan ikke dette være annet enn en mellomstasjon på vei til regjeringas egentlige ønske om å fjerne fylkene helt.

Jan Tore Sanner har lagt enorm prestisje i sitt store sentraliseringsprosjekt hvor han måler egen suksess i hvor mange kommuner og fylker han kan bli kvitt. Derfor er han åpenbart også villig til å bruke hvilke metoder som helst. Høstens valg blir helt avgjørende for å reversere overgrepene og få tilbake et reelt folkestyre. Intet land kan være med tjent å ha gående på frifot en kommunal Jack the Ripper.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags