Et gigantiske feilgrep - landbasert oppdrett i Gildeskål, Meløy og Rødøy

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL
Oppdrettsnæringen påfører kystmiljøet et stort og skadelig avtrykk, og sliter med omdømmet. I et heller tvilsomt og udokumentert forsøk på å redusere miljøbelastningen, planlegger Kjell A. Lorentsen og Gigante Salmon å flatsprenge øyer og holmer i vår ytre skjærgård. Det er ikke klokt. Man løser ikke et problem ved å skape et nytt.   

Leserbrev

Lakselus og lusemiddel, mikroplast og forsøpling. Bruk av ikke-bærekraftig fôr, lokal forurensing, felling av sjøfugler og forstyrrelser er bare noen av problemene som hefter ved dagens tradisjonelle drift av oppdrettsnæringen i åpne merder. Umiddelbart kan det synes som en løsning å flytte produksjonen opp på land. Det er det ikke. En industrialisering av vår ytre skjærgård vil skape nye miljøproblemer, og nye konflikter med eksisterende næringer.

Stein til byrden

Produksjonen ved anleggene Gigante planlegger skal da heller ikke erstatte oppdrett i åpne merder, men kommer i tillegg. Man kan saktens spørre seg hvorfor en næring med et gedigent omdømmeproblem ønsker å legge stein til byrden og utøve ytterligere vold på naturmiljøet når den allerede har nok av utfordringer å ta tak i. Svaret pleier man å finne i kroner og øre. Sykdommer, smitte og rømninger utgjør ikke bare et problem for villaksen, men gir også store økonomiske tap for næringen selv. For Kjell A. Lorentsen og Gigante Salmon i Bodø har landbaserte prosjekter seilet opp som mulig måte å få bedre kontroll på oppdrettslaksen.

Tre slike prosjekter er under planlegging: Feøya i Gildeskål kommune. Lille indre Rosøya i Rødøy kommune. Verholmen utenfor Bolga i Meløy kommune, alle i Nordland. Hvert anlegg skal etter planen produsere 10.000 tonn laks årlig, med alle utslippene til våre felles havområder det medfører. Det tilsvarer kloakkutslipp fra en middels norsk by. Dermed innfrir ikke industrianleggene kanskje ett av de viktigste forutsetningene for bærekraftig vekst: null ressurser på avveie. Vannet går gjennom anlegget og ut på den andre siden av øya, kun med begrenset slamoppsamling. Dette er ikke lukkede anlegg, slik man gjerne tenker når det er snakk om landbaserte anlegg.

Industrialisering

Felles for alle prosjektene er at man ønsker å sprenge vekk deler av holmer for å etablere seg, og Kjell A. Lorentsen har allerede kjøpt eller skaffet seg leieavtaler med opsjon på̊ kjøp på de ønskede lokalitetene. Med andre ord snakker vi her om en industrialisering av områder som tidligere har vært skånet for tyngre tekniske inngrep. Vår ytre Nordlands-kyst er en umistelig natur- og kulturarv vi ikke kan ødsle vekk med utgangspunkt i privates kjøp eller leie av tilfeldige holmer. Dersom landbaserte prosjekter skal være en del av en bærekraftig utvikling for oppdrettsindustrien, må slike legges til ferdig regulerte arealer med lave naturverdier.

For dette er anlegg svært ulikt naustene fiskebonden langs Nordlandskysten tidligere har bygd. Bare på Feøya i Gildeskål skal det sprenges ut og fjernes omtrent 500 000 m³ fjell på den 120 x 150 meter store tomten. I tillegg vil det komme arealbeslag i forbindelse med veier og tekniske installasjoner, stort energibehov, samt støy i forbindelse med bygging, drift og båttransport. Hvert prosjekt har en investeringsramme på inntil 200- 250 millioner kroner.

Åpne armer

Rike strandberg, naturbeitemark og kalksjøer, grunne viker med overvintrende og hekkende sjøfugler må vike når kreative hoder inne på fastlandet koker over av «gode ideer». Lorentsen bedyrer at han har planer om å bygge alle anleggene. Det kan så være, samtidig fremstår det hele som et spill, der ulike kystkommuner blir spilt ut mot hverandre. For det er ikke til å stikke under en stol at planene til dels har blitt møtt med åpne armer hos kommunene involvert. Få taler på naturens vegne når Havbruksmidler og arbeidsplasser lokker med søt og myk stemme. Da kan det raskt bli et kappløp mot bunnen, en kamp om å sette minst mulig krav til god arealplanlegging og kunnskapsgrunnlag, og vi får en naturforvaltning stykkevis og delt som er uverdig når fremtidens næringer skal bygges.

Det er politikerne som må sette rammene for en snuoperasjon for kysten vår, der allmenne interesser tas vare på, der sjøfuglenes dramatiske tilbakegang stanses og tradisjonelle næringer som skaffer mat på bordet på en måte som ikke forringer ressursgrunnlaget prioriteres. Naturverdier som hittil har vært skånet for inngrep, forurensing og forstyrrelser fortjener ikke å bli forsøkskaniner for ei oppdrettsnæring i panikkmodus.

Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening

Geir Jørgensen, Naturvernforbundet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags