Om nivået på etterbetaling/utbytte/bonus i Coop Nordland SA

Av
DEL

LeserbrevFlere medeiere i Coop Nordland har i Avisa Nordland i den senere tid gitt uttrykk for sin misnøye med utbyttet for 2019; 1 prosent er stusselig blir det påstått. Ja, 1 prosent er ikke mye å skryte av når Oljefondet (eg. Statens pensjonsfond utland), vår felles pengebinge, hadde 20 prosent (papir)avkastning i 2019 og mange bedrifter gir mellom 5 og 10 prosent utbytte.

Å være medeier i Coop Nordland SA gir flere fordeler enn den ene prosenten i utbytte/bonus (eller etterbetaling som det heter i vedtektene). La oss se litt på disse fordelene, men først fastslå at det er begrensninger på hvor stor andel av resultatet som kan utdeles som utbytte/etterbetaling til eierne.

For å kunne bygge opp finansielle reserver i Coop-foretakene er det bestemt at bare halvparten av resultatet kan utdeles til eierne, resten skal avsettes til egenkapital. Avsetningene øker likviditeten. Likviditeten er foretakets finansielle muskler, som brukes til å bygge nye butikklokaler og å oppgradere mellom kjedene, f eks fra Coop Prix til Extra.

Coop Nordland er et av de mest ekspanderende foretakene i Coop-systemet når det gjelder utbygging av butikker. Etter utbyggingen av City Nord i Bodø i to omganger, har bedriften, fra nord til sør, bygget nytt kjøpesenter med Extra på Myre, tre nye butikker (Coop Prix, Extra og OBS Bygg) på Sortland, én Extra på Stokmarknes, én ny Coop Prix på Straumen i Sørfold, én ny Coop Prix i Sulis, én ny Coop Prix i Valnesfjord, én ny Extra på Bertnes, et lite kjøpesenter med Extra på Løding, én ny Coop Prix på Engavågen og én ny Coop Prix på Berg i Sømna. Og mange flere store og små prosjekter er under planlegging.

I tillegg er noen Coop Marked oppgradert til Coop Prix og mange Coop Prix-butikker er oppgradert til Extra, i egne eller leide lokaler, alt for å styrke konkurransekraften mot Kiwi-kjeden og Rema 1000 og gi eierne våre flere og billigere varer. Kundene og våre eiere «elsker» lavpriskjeder som Extra. Lavpriskjedene står samlet for to tredeler av dagligvareomsetningen i Norge. Extra er for tiden den kjeden som vokser mest i landet. Videre har Coop Nordland av strategiske årsaker kjøpt noen eiendommer, men også solgt noen.

Uten betydelige egne midler hentet fra driften i form av egenkapitaloppbygging og innlån fra medeiere, dvs. «penger på bok», ville ikke alle disse investeringene vært mulig. Banken krever betydelig egenfinansiering ved gjennomføring av nye prosjekter. Rentenivået på innskudd i Coop Nordland ligger i den øvre fjerdedel av bankrenter og er slik absolutt konkurransedyktig.

De samlede fordeler man har som medeier i Coop Nordland, er altså mer enn den ene prosenten man får i utbytte/kjøpebonus. Om vi som eiere benytter rabattmulighetene vi får ved å bruke MasterCard ved all handel i og utenfor Coop, blir samlet utbytte/bonus noe høyere enn én prosent. Jeg tar meg selv som eksempel på dette:

Mitt eget fordelsregnskap for 2019 viser at jeg samlet har 2,06 prosent kjøpeutbytte og medeierbonus (frukt og grønt) på alt kjøp i Coop-systemet. Tar jeg med medeierfordelen ved å benytte MasterCard, som kan gi vel én måneds rentefri kreditt, på all annen handel utenfor Coop-systemet, øker medeierfordelen til 3,06 prosent, regnet av mitt kjøp i Coop.

I tillegg kommer alle rabattkupongene på de varene jeg kjøper mest av og alle de andre rabattene, på opptil 40 prosent, f eks på varer som nærmer seg «best-før-dato», noe som reduserer topplinjen (kjøpsutlegget mitt), men som ikke er tatt med fordelsregnskapet over. Samtidig er jeg en ansvarlig kunde som er med å redusere matsvinnet i landet. Om jeg kjøper flere av disse rabatterte varene, kan medeierfordelen min komme opp mot 4 prosent.

En omdømmeundersøkelse i 2019 plasserte Coop øverst på lista over sentrale foretak i Norge. Siden de aller fleste Coop-foretak garanterer 1 prosent grunnleggende utbytte til sine eiere, synes ikke utbyttenivået å ha særlig betydning for hva eierne og andre kunder synes om Coop. Prisnivå, andre medeierfordeler, tilgjengelighet, samfunnsansvar og medeierdemokrati teller mer enn den ene prosenten.

Konkurransen i dagligvarebransjen i Norge mellom de tre store foretakene som dominerer markedet (Norgesgruppen, Coop og Rema 1000) er knallhard, med små marginer, sammenlignet med andre bransjer. Myndighetene har i den senere tid satt fokus på disse forholdene og blant annet avslørt at innkjøpsbetingelsene er ulike. Den største aktøren (Norgesgruppen, med en markedsandel på 45 prosent) oppnår lavere innkjøpspriser enn de andre to gruppene (Coop med 29 prosent og Rema 1000 med 23 prosent markedsandel). Vi får se hvilke tiltak myndighetene kommer med for å bedre konkurransesituasjonen og å utjevne markedsdominansen.

På nasjonalt nivå får Coop sine 1,8 millioner medeiere mer enn 1 prosent i samlet utbytte og medeierfordel, totalt over 1 milliard kroner.

I motsetning til de mange små eierne i Coop, som samlet utgjør en tredjedel av Norges befolkning, tok de to eierfamiliene i Norgesgruppen (Johannson og Lorentzen) ut ca. 532 millioner i utbytte i 2018.

Eierfamiliene i Rema, 3 stykker Reitan, tok ut 500 millioner i utbytte i 2018.

Jeg vil, som medeier i Coop Nordland, påstå at mine samlede kjøpsfordeler ved å benytte Coop MasterCard, er nærmere fire enn én prosent. Samtidig er jeg med på å bygge Coop-strukturen i Nordland, sammen med de andre 66 000 medeierne.

Som medeier er Coop litt mitt, men sammen skaper og deler vi eiere store verdier for mange store og små samfunn i Nordland. Og verdiskapingen forblir i fylket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags