Om budsjettkutt og de sårbare i samfunnet

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I de siste ukene har det vært en stor debatt, både i avisene, sosiale medier og i bystyret om kutt i budsjett og ivaretakelse av de mest sårbare.

Samfunnsengasjement er veldig bra, og det er flott at mange taler de sårbares sak, og ikke minst at de får tale sin egen sak. Men hvem er egentlig de "sårbare" i samfunnet vårt, og hvor er de?

Jeg er opptatt av at vi skal ha et samfunn der alle skal med. Et samfunn som er godt tilrettelagt for at alle skal kunne delta og være i aktivitet, på sine premisser og ut fra egne ønsker og behov. Det forutsetter først og fremst at vi har gode, solide fellesskapsløsninger. Barnehager, skoler og helsevesen som ivaretar alle. Men så vet vi at noen har behov for noe mer, enten i perioder av livet eller gjennom hele livsløpet. Det kan være mennesker med funksjonsnedsettelse som trenger hjelpemidler og spesialisert trening og behandling, det kan være barn med forsinket språkutvikling, barn som pårørende, ungdom som har begynt å ruse seg, nyankomne flyktninger, voksne som har falt utenfor arbeidslivet, mammaen som har levd i mange år med voldelig partner eller eldre med demens. Det kan være du eller meg, eller våre barn.

I Bodø kommune, som i alle andre kommuner, har vi bygd tjenester som forsøker på best mulig måte og ivareta alle. De fleste klarer seg godt med de universelle løsningene, fellesskapsløsningene, som for eksempel skolen og skolehelsetjenesten. De må være så gode at de omfavner flest mulig og bidrar til minst mulig sosial ulikhet. Så vet vi at noen trenger noe mer, og derfor har vi ulike tjenester og tilbud som støtter opp om og bidrar inn til de som trenger det, som oftest i veldig tett samarbeid med barnehager og skoler. Det kan være helsetjenester som psykolog, fysio- og ergoterapeut, PP-tjenesten, logoped og avlastningstilbud. Det kan også være Alberthaugen skole og Bratten aktivitetspark.

Når tjenester bygges og utvikles er det viktig å se hele bildet. Vi må danne oss en oversikt over hvilke utfordringer vi må løse, og etablere ulike tjenestetilbud som best mulig kan ivareta disse. Det må vi også gjøre når det dessverre må kuttes i budsjett. Kommuneøkonomien i Bodø, som i veldig mange kommuner, er krevende. I 2019 manglet det mange titalls millioner for å kunne dekke lønns- og prisveksten. Da sier det seg selv at det må gjøres nedskjæringer. Vi har en høyreregjering som ikke prioriterer skole og velferd. Vi har en regjering som setter kommuner landet rundt i svært vanskelige og smertefulle situasjoner med nedskjæringer. Når vi så får koronakrisen på toppen, der krisepakkene til kommunene ikke er i nærheten av å dekke de ekstra utgiftene og inntektsbortfallet kommunene har hatt som følge av korona, så betyr det dessverre velferdskutt.

Så tilbake til de sårbare. Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartier i Bodø, er svært opptatte av denne gruppen. Også når det må kuttes. Vi forsøker å se helhetsbildet, fordi vi vet at det er mange faktorer som må være på plass for å ivareta denne gruppen. Og vi har tillit til administrasjonen, som jo kjenner tjenestene aller best; at de gjør prioriteringer, valg og tiltak, som gir oss best mulig tjenester for befolkningen vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken