Gå til sidens hovedinnhold

I et land som flyter over av melk og honning er det ingen katastrofe at det kuttes i støtten til glutenfri mat

Artikkelen er over 2 år gammel

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Jeg håper vi aldri opplever den dagen da forholdene er så elendige som avisene vil ha det til», uttalte den amerikanske forfatteren og journalisten Will Rogers (1879–1935) allerede tidlig i forrige århundre. Siden den gang har det tilsynelatende bare gått én vei: nedover.

Det er lett å bli motløs. Daglig pepres vi med nyheter om skjebner verre enn døden, fattigdom, sult, vold og krig. Nyhetene preger selvfølgelig vår oppfatning av utviklingen. På oppdrag fra Norad har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg, resultatet ble nylig presentert i VG. De fleste bommer helt, og tror ting er mye verre enn de faktisk er.

For at ikke depresjon og motløsheten helt skal ta overhånd, og hvis vi klarer å løfte blikket fra vår egne bagateller av såkalte problemer, så går verden faktisk framover: Ekstrem fattigdom er nesten halvert, 80 prosent av ettåringene har fått vaksine, de fleste bor i mellominntektsland, 60 prosent av jentene i lavinntektsland fullfører grunnskolen, for å nevne noe.

Og siden også denne jula ble preget av tsunamien i Indonesia med flere hundre døde: Det omkommer faktisk færre i naturkatastrofer; tro det eller ei. Dødstallene er redusert til under halvparten på 100 år. Det er selvfølgelig en mager trøst for dem som rammes. Men likevel en god indikator på at vi systematisk feilvurderer utviklingen. Hvis vi altså makter å løfte blikket, og se det store bildet.

Også på andre felt er bildet mye mer nyansert enn vi kan få inntrykk av. Verdens kvinner får mer makt. Stadig flere kvinner blir statsledere, regjeringsmedlemmer og parlamentarikere, ifølge en rapport fra Den interparlamentariske union (IPU). Det skjer på alle kontinenter, og det påvirker hvilken politikk som prioriteres, og skaper rollemodeller, viser forskning.

Om det er positivt eller ikke, avhenger av øynene som ser, og hvor i verden man befinner seg. Her til lands har tre kvinner Norges viktigste posisjonene: statsminister, utenriksminister og finansminister. Det er absolutt ikke enighet om at det gjør Norge til et enda bedre land å bo i. Tvert imot, vil mange hevde. Kvinner i posisjoner er ingen garanti i seg selv, påpekes det. Og det er det jo ikke.

Men så må vi igjen forsøke å løfte blikket, og se et større bilde. I et land som flyter over av melk og honning er det for eksempel ingen katastrofe at regjeringen kutter i støtten til glutenfri mat. Folk med cøliaki får fortsatt støtte, men mindre, og mer tilpasset de faktiske ekstra utgiftene. I motsetningen til sultkatastrofen i Jemen, som faktisk er en katastrofe. 

Sånn mister vi perspektiv og overblikk, og lar den positive utviklingen på svært mange felt, både i Norge og ellers i verden, drukne i smørøyet i julegrøten. Så derfor, og viktig nok i det store bildet, fra samme FN-rapport: Tigre, kjempepandaer og spissnesehorn er ikke lengre kritisk utrydningstruet. Det er altså håp; tross alt.

Godt nyttår!

Kommentarer til denne saken