Ta vare på matjorda!

Et satellittbilde viser at flyplassområdet og området vestover mot Bodøsjøen har store grøntarealer. Naturvernforbundet spør om Bodø kommune har en plan for bevaring av matjord i den nye planen

Et satellittbilde viser at flyplassområdet og området vestover mot Bodøsjøen har store grøntarealer. Naturvernforbundet spør om Bodø kommune har en plan for bevaring av matjord i den nye planen Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Landbruk er som tema rett og slett utelatt i sakspapirene. I forslag til områder som skal konsekvensutredes står det for tema landbruk «ikke relevant».

DEL

KronikkBodø kommune har igangsatt arbeidet med reguleringsplan for ny lufthavn i Bodø. Dette er en stor plan som vil være med å forme Bodø som by. Til daglig snakker vi om det framtidsrettede prosjektet Ny by ny flyplass.

Det er Avinor som er byggherre, mens Bodø kommune skal utarbeide planen. I denne omgangen er det kun lufthavna som blir behandlet og planer for ny bydel kommer i en egen plan. Ny reguleringsplan for flyplassen er en plansak med en stram tidsplan. Juni 2019 skal den ferdige reguleringsplanen være vedtatt. I 2020 skal byggingen starte. Områdereguleringen som nå er i gang legger premisser for nye Bodø. Men utarbeidelsen av planen foregår relativt stille.

Hoveddelen av området har i noen tiår blitt brukt av forsvaret. Det som menige bodøværinger ikke tenker på i det daglige er at det er store landbruksarealer inne på dagens flyplass. Men hvis vi sier «Hernesmyrene» nikker folk gjenkjennende. Så sent som på 1950 tallet var store deler av området landbruksjord, men ble altså i 1950 vedtatt av Stortinget å bli tatt i bruk som flyplass. En helt liten bygd forsvant på grunn av den utviklingen som rullet over det moderne Norge.

Naturvernforbundet har sendt inn innspill til planprosessen og mener matjorda må være en del av planleggingen. Mesteparten av arealene er også en naturlig forlengelse av Rønvikjordene og har derfor særlig verdi. Dette slås fast blant annet i Fylkesmannens sin rapport «Strategisk plan for jordvern i Nordland 2016-2020», der sies det «Særlig der dyrkbar jord utgjør et potensielt større, sammenhengende framtidig jordbruksareal, eller grenser til eksisterende jordbruksareal, bør området fortrinnsvis bevares som framtidig dyrkingsressurs.» Denne planen er av en eller annen grunn ikke blitt med som en del av rammeverket eller premissene i videre planlegging. Landbruk er som tema rett og slett utelatt i sakspapirene. I forslag til områder som skal konsekvensutredes står det for tema landbruk «ikke relevant».

Men planområdet består altså av store marine avsetninger som er særlig gunstig for matproduksjon og som har vært det siden jernalderen. Område er nemlig også funnsteder for minst åtte kulturminner fra jernalder (ca. 500 f.kr-500 e.kr). Hele den vestlige delen av Bodø halvøya er i utgangspunktet god matjord. Rønvikjordene går opprinnelig helt fra Vågønes og ut til strandsonen vest for Bodøsjøen. Området er i ferd med å bli oppstykket av utbygginger som ny brannstasjon og ny riksvei. Nå kan vi altså oppleve at den nye lufthavna i stillhet tar enda mer matjord.

I forkant av kommuneplanen var et av de største temaene Rønvikjordene. Derfor er det ikke tvil om at temaet matjord engasjerer Bodøs politikere og befolkning. I kommuneplanens arealdel anerkjenner Bodø kommune at «kommunen har en plikt til å følge opp nasjonale jordvernmål og sikre arealer for matproduksjon»

I kontakt med Bodin Bondelag har vi fått bekreftet av jorda drives i dag og at den høstes og brukes til fôr hos lokale bønder. Å bygge ned matjord er en irreversibel prosess. Matjorda er dannet over tusenvis av år og kan altså forsvinne med noen pennestrøk. Om nedbygging matjorden fortsetter i det tempoet vi har i dag vil all matjord være nedbygd i løpet av noen tiår. Vi har fortsatt landbruksdrift på Bodin gård og de har aktivt brukt de bynære landbruksarealene. Bodin 4h-gård og aktiviteten med dyrking av grønnsaker i parsellhagene viser at folk ønsker kontakt med dyr og egenproduksjon av mat. Det må derfor skaffes oversikt over arealer, beliggenhet, kvalitet. Helst i lag med næringen selv.

Vi håper at byens befolkning ikke ønsker en ukritisk nedbygging av matjord. Tenk byen er 202 år, mens jorda har vært i bruk siden jernalderen. I over 2000 år altså, minus altså 68 år.

Matjorda innenfor grensene for ny lufthavn må sees i sammenheng med områdene rundt og i størst mulig grad tas vare på. Den ekstremt tørre sommeren vi har bak oss, har vist at det er behov for fleksibilitet i arealer for matproduksjon. Bruken av området til nå har vist at flyplass kontra landbruk er mulig å kombinere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags