Nordland er landets største skogreisingsfylke. Dette faktum blir satt på dagsorden i et valgkampmøte i Hattfjelldal med temaet skognæringspolitikk. Dette er viktig både nasjonalt og på fylkes- og kommunenivå. Skogbruket har stor betydning både for verdiskapning, bosetting, arbeidsplasser og klima.

Derfor bør folk merke seg at Norske Skog, en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i seks land med 2600 ansatte, er på vei mot stupet. Under ledelse av tidligere SAS-sjef Jan Reinås kjøpte Norske Skog opp en masse fabrikker utenfor Europa på slutten av 1990-tallet. Da han var ferdig med oppkjøpsrunden, eide Norske Skog papirfabrikker i femten land. Disse oppkjøpene er den viktigste årsaken til den oppsamlede gjelden som er blitt utsatt for spekulasjoner fra internasjonal finanskapital. Beklageligvis skjedde oppkjøpene med oppslutning fra styret valgt av de norske skogeierne. Framfor å sikre en solid virksomhet som papirprodusent basert på råstoff fra Norge, skulle man ekspandere internasjonalt med havari av virksomheten som resultat.

I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca. 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca. 520 ansatte). Norske Skog innrømmer nå mislighold av lån ettersom de ikke vil betale renter mens de arbeider med å restrukturere gjeld. Selskapet har nå frist til 11. august med å bli enige med kreditorene. Styreleder Henrik Christensen kaller kampen mellom kreditorene og aksjonærene om posisjoner etter en restrukturering for kapitalisme på sitt mest brutale. I fjor skrev Dagens Næringsliv at spekulanter tjente milliarder på veddemål om selskapets manglende evne til å betale gjelden sin.

Norske Skogs utvikling er et lærestykke om hvordan et solid konsern med røtter i de norske skoger, tar skrittet ut i den store verden for å ete seg feit, for til slutt å ende opp som gjeldtynget slaktoffer for internasjonal finanskapital. Dette er nok et eksempel på at markedskreftene har ført en virksomhet ut i katastrofen. Det er også moderne norsk industrihistorie med de elementer av stormannsgalskap som har preget mange andre norske konserner.

Det er valgår i år, og plutselig vil mange politikere på Stortinget vise handlekraft til tross for at de systematisk gjennom flere år har gitt fra seg de politiske virkemidlene som skal til for å styre økonomien. Men Rødt vil ta dem på ordet. Det eneste rette nå er å kjempe for at fabrikkene ikke blir plukket fra hverandre og solgt, og at spekulantene betaler prisen. Spekulasjonene truer ikke bare de ansattes arbeidsplasser, men også alle som eier, hogger og leverer tømmer til fabrikkene.