Hvem skal overvåke norske havområder?

Christian Bugge Hjorth, generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Christian Bugge Hjorth, generalsekretær i Norges Forsvarsforening Foto:

Av
DEL

LeserbrevFra mandag neste uke gjennomføres den årlige Nato-øvelsen Dynamic Mongoose der til sammen ni nasjoner stiller med forskjellige fartøyer og maritime patruljefly for å øve på Natos evne til å finne og uskadeliggjøre fiendtlige ubåter i alliansens nærområder. Men hva med den daglige overvåkningen. Hvem skal ivareta den?

Gjennom de senere år har Russland anskaffet stadig flere avanserte ubåter. De er mer stillegående og vanskelig å oppdage, og utstyrt med atommissiler med en rekkevidde på flere tusen kilometer. Flere av dem har sin base på Kolahalvøya, men for å utgjøre en trussel for vesten må de passere farvann Norge tradisjonelt har overvåket.

For Nato og USA er det viktig å vite hvor russiske undervannsbåter til enhver tid befinner seg. Det kreves stadig mer avansert utstyr for å oppdage dem. Norge fornyer stadig sine kapasiteter for holde tritt med utviklingen. Norge har hatt en nøkkelrolle i overvåkningen av russiske undervannsbåter. Det anslås at Norge har levert 90 prosent av etterretningen fra nordområdene. Denne rollen har Norge vært bekvem med, også fordi det er fordelaktig å utveksle etterretningsinformasjon med andre.

Blant de nye norske kapasitetene er fly av typen Boeing P-8A Poseidon, spesialkonstruert for maritim overvåkning. Norge har bestilt fem fly for levering i 2022/23. Opprinnelig foreslo forsvarssjefen, antakelig av økonomiske årsaker, å erstatte de snart utrangerte P-3 flyene med «rimeligere luftbårne sensorer». Men etter anmodning fra Nato ble det i stedet bestilt fem P-8 fly. I tillegg har Norge bestilt fire ubåter som også vil ha en rolle i nordområdene, sammen med andre kapasiteter.

I en periode i fjor, da Norge slet med å holde sine P-3 fly i luften, øvet amerikanerne med P-8 fly ut fra Norge. Det ble antydet at amerikanerne egentlig erstattet Norges manglende evne til å kontrollere egne havområder.

Også Storbritannia har bestilt ni fly av typen Boeing P-8. Også disse bestemt for patruljering og overvåkning i nord. Storbritannia vil innlede operasjoner i Nord-Atlanteren og Arktis allerede i 2020, operasjoner som inngår i Storbritannias nye «arktiske» strategi.

Viktigheten av å overvåke nordområdene aksentueres også ved at Nato oppretter en ny kommando for Nord-Atlanteren i Norfolk, USA.

Dens primære oppgave er å kontrollere sjøveien mellom Europa og Nord-Amerika. Det i dag flere allierte atomubåter på besøk i norske farvann enn tidligere. Også dette styrker oppfatningen av at våre havområder har fått fornyet interesse i Nato.

Direktoratet for strålevern og atomberedskap bekrefter at fra 10–15 anløp for noen år siden, mottar Norge nå 30–40 anløp i året av franske, britiske og amerikanske atomdrevne ubåter.

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter fastslår at antall søknader er firedoblet. Hvilke konklusjoner kan man trekke av dette? For det første at Norge befinner seg i en unik posisjon. Som gjør at oppmerksomheten alltid vil være rettet mot Norge, uansett nye sikkerhetspolitiske strømninger i Europa.

For det andre at vi i en slik posisjon kan havne i en ny skvis mellom øst og vest. – Det ligner situasjonen på 1980-tallet da man gikk fra å snakke om Norge som Natos nordflanke, til Natos nordfront. Det er nå igjen et hardere klima, og Norge er igjen i ferd med å havne i en utsatt posisjon, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

For det tredje at det er av største viktighet at Norge selv holder seg med de kapasiteter som kreves for å opprettholde en tilstrekkelig overvåkning av egne havområder.

For hvis ikke vi gjør det, vil andre gjøre det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags