Nå må Nordland ta ordet

Bård Ludvig Thorheim reagerer på det bildet avisa Nordlys tegner av Nord-Norge.

Bård Ludvig Thorheim reagerer på det bildet avisa Nordlys tegner av Nord-Norge. Foto:

Av

Journalistene i Nordlys har bestemt seg: Det er krise i nord. Et Nord-Norge-opprør er på gang. Nordland bør snarest tenke seg ferdig og komme på banen: Er man enig i virkelighetsbeskrivelsen? Og kanskje viktigere: Er vi tjent med den?

DEL

LeserbrevJeg er ikke helt objektiv her. Jeg er født og oppvokst i Bodø med slekt fra Gildeskål, og er engasjert i utviklingen i fylket. Inntil for et halvt år siden var jeg tett på utformingen av nordområdepolitikken som politisk rådgiver for Utenriksministeren.

Jeg har med forundring fulgt med på krisebeskrivelsen av Nord-Norge. Med nettstedet Nordnorsk debatt har Skjalg Fjellheim blitt talerør for en hel landsdel. Akersgata i Oslo har fått en enkel jobb når de skal sjekke hva «Nord-Norge» mener. Når Arbeiderpartiet og Senterpartiet har byttet plass på meningsmålingene, bekrefter det vel krisen?

Justisen fra Nordlys er streng. Også i Nordland skal man helst klage over at ingen sør for polarsirkelen forstår oss nordlendinger. En første gest for å bygge tillit fra sør, er å legge 130 milliarder kroner på bordet til en togbane mellom Fauske og Tromsø. Et stortingsflertall for fylkessammenslåing skal motarbeides, og motstanden mot flytting av flybasen på Andøya er det store framtidsprosjektet. De som mener noe annet, går i utakt med hele Nord-Norges befolkning.

Nyansene blir det ikke alltid plass til når man skal sette agendaen. Men jeg har også bodd kortere perioder i Vardø og Kautokeino, og vet at det er forskjeller innad i Nord-Norge; mellom de tre fylkene, mellom byer, tettsteder og grender, mellom kyst og innland, mellom nye næringer, industrisamfunn og primærnæring. Derfor treffer verken regjeringen helt når de sier at det går så det suser i nord, eller Senterpartiet når de snakker om sentralisering og undergang i samme landsdel.

Jeg er bekymret for at Nordland ikke bare godtar en feilaktig situasjonsbeskrivelse, men at konsekvensene av å sitte stille i båten kan bli alvorlig.

Den økonomiske veksten i Nordland har vært fenomenal de siste 10 årene, med særlig vind i seilene etter 2013, ifølge ferske tall fra Indeks Nordland. Nordlands bidrag til fastlandsøkonomien har økt med 22 prosent og eksportrekorder har blitt satt hvert år de siste ti årene. Arbeidsledigheten er lav. Andelen unge og høyt utdannede i arbeidslivet øker. I 2018 var veksten i Nordland dobbelt så høy som i resten av landet – i en periode hvor Norge går godt.

I tillegg har Nordland klart det som var Erna Solbergs visjon: Omstilling. Nordland er ikke oljeavhengig selv om fylket også har noe leverandørindustri til olje- og gassnæringen. Nordland har mange bein å stå på: Havbruk, fiske, turisme, metallindustri, mineraler, jordbruk. Nordland er et utstillingsvindu for hvordan man kan skape en robust og variert næringsstruktur. Ja, med Nordlands indikatorer, er man fristet til å legge til at Glimt topper eliteserien.

Men det er også
skjær i sjøen. Behovet for kompetent arbeidskraft er ikke dekket. For få unge slår seg ned, stifter familie og blir. Utkantstrøkene i Nordland har ikke tatt like stor del i veksten som de sentrale delene. Havbruksnæringen rasjonaliseres. Og for fylket som står for 2/3 av hele Nord-Norges eksport, slår den endrede situasjonen for internasjonal handel og Brexit rett inn på framtidsutsiktene.

Jeg tør påstå at vi må starte analysen med de reelle utfordringene nevnt ovenfor, heller enn å dyrke en krise og misnøye med dagens situasjon som det ikke er grunnlag for. Det følger en generell trend i meningsmålingene at Senterpartiet har overtatt roret fra Ap som leder av opposisjonen. Dette er forsterket i Nord-Norge. Men er Nordland tjent med et sterkt Sp som ønsker å si opp EØS-avtalen? Det er som en representant fra Jæren skulle gå til valg på å legge ned landbruket. Nordland er Norges 5. største eksportfylke. Handelsvilkår med europeiske land er den viktigste enkeltfaktoren for framtidige arbeidsplasser, ja for livsgrunnlaget.

Senterpartiet sier de ønsker en handelsavtale med EU i stedet. Det er utenkelig å se for seg at den skulle bli bedre for Norge og Nordland. Den vil bli mye verre. Vi har i dag fri tilgang til hele det europeiske markedet på lik linje med EU-land – samtidig som vi har noen særunntak for eget landbruk og fiskeri som ikke andre har. Maktforholdet i forhandlinger om en frihandelsavtale for Norge vil være mye svakere enn for britene under Brexit-forhandlingene.

Burde ikke en analyse av Nordlands muligheter og utfordringer starte med det uutnyttede potensialet i å koble læringsmiljøer og næringsliv bedre sammen i Nordland? Hvordan vi kan skape ringvirkninger fra oppdrettsnæringen for ny innovasjon og industri? Hvordan kan veksten inkludere bygder og utkantstrøk i fylket bedre? Ikke minst bør Nordland ha en tydelig stemme i Oslo om handels- og nordområdepolitikk, siden dette er selve grunnlaget for at folk skal planlegge livene sine nord for polarsirkelen i generasjoner framover.

Det er godt mulig Nord-Norge-banen er en god idé. Men vi bør først sikre oss at det ikke bare er fisk fra helautomatiserte havbruk som fyller opp vognene – men også mennesker som bor og jobber i landsdelen.

Den positive utviklingen for Nordland – og utfordringene – er til dels lik de man ser i Finnmark og Troms. Det får bli Nordlys sin utfordring å finne begreper for den dagen Nord-Norge igjen skulle stå overfor stor arbeidsledighet og kraftig fraflytting.

Ikke misforstå, jeg synes det er positivt at Nordlys har lyktes både på papir og nett med sin debattarena. Men i stedet for å inkludere Nordland i beretningen om at alt går gale veien nå, mener jeg det er inspirasjon å hente fra Nord-Norges største eksportfylke og et næringsliv som har mange bein å stå på.

Vi nordlendinger er ikke kjent for å være stille. Nå er tiden inne for at Nordland skriver seg på talerlisten i debatten om hvilken framtid vi skal ha. Skal vi være framoverlente og anerkjenne de reelle utfordringene, eller dyrke misnøyen. Opprørsstemning må tas på alvor, men nordlendinger er ikke langsinte. Optimisme og framtidstro er aldri langt unna. Det er også den beste veien framover.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags