Skal bygg- og anleggstilbudet i Nordland ødelegges?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mandag 2. desember skal Nordland fylkeskommune behandle skolestrukturen for videregående skole – yrkesfag, for neste år. Fylkesrådmannen har foreslått at flere skoleklasser skal legges ned, herav flere byggfagklasser.

Senter for byggenæringen, Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI, la 20. november frem rapporten En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring. Rapporten viser at byggnæringen (bygg-, anlegg og eiendom) omsetter for til sammen 1 120 milliarder kroner og sysselsetter 358 000 mennesker. I den utførende delen av næringen omsettes det for over 500 milliarder med over 200 00 sysselsatte. Denne delen av næringen har behov for om lag 10 000 nye mennesker hvert år. Ca 75 % av disse er fagarbeidere og håndverkere.

Byggenæringen er en distriktsnæring. Den er der folk bor. Det skal bygges nytt, det skal vedlikeholdes, det skal bygges veier og annen infrastruktur, og det skal bygges slik at våre bygg og anlegg tåler de klimaendringer som er kommet, og de som kommer.

I offentlige kontrakter er det i dag krav om fagarbeidere og lærlinger. I de omforente seriøsitetsbestemmelsene mellom Fellesforbundet, BNL, KS og Difi anbefales 7 % lærlinger og 40 % fagarbeidere på de enkelte offentlige prosjektene.
Hvor har Nordland fylkeskommune tenkt at disse menneskene skal komme fra? Det er helt avgjørende at det finnes lokale skole- og utdanningstilbud innenfor yrkesfagene, dersom det skal være mulig å rekruttere ungdom til byggenæringen og andre praktiske næringer.

Det er avgjørende for elevene fra ungdomsskolen at det er lokale tilbud innenfor Vg1 i videregående slik at de slipper å flytte hjemmefra det første året. Det er nødvendig å ha tilbud i Vg1 for at det skal være mulig å opprette tilbud i Vg2.
Arbeidslivets behov rundt om i Norge og særlig det lokale arbeidslivets behov må være førende for dimensjoneringen for yrkesfag. Så langt vi kan se er det massive protester mot å legge ned byggfagklasser fordi det er mange oppgaver som skal løses og derfor stort behov for arbeidskraft i fylket.

Legger Nordland fylkeskommune ned skoleplasser vil det bli meget vanskelig å rekruttere til byggenæringen. Det argumenteres med blant annet at ungdomskullene går ned, men de gjør de ikke alle steder. På Hamarøy er de for eksempel stabile. Uansett; når tilbudene først er borte en periode viser det seg ofte vanskelig å opprette dem på nytt. Fylket kan argumentere for at tilbud må legges ned fordi det er for få søkere, men man kan også argumentere den andre veien. Legges tilbud ned blir det ingen søkere. Derfor må fylket arbeide aktivt sammen med lokalt arbeidsliv for å få søkere til skoleplassene, samtidig som fylket også kan gi tilbud til voksne lærlinger og praksiskandidater. Dette vil kunne styrke grunnlaget for å opprettholde skoleplasser.

Det er kort og godt dårlig politikk å legge ned tilbud som det er stort behov for over hele landet, også i Nordland. Vi regner med at fylkespolitikerne har fremtidens behov for syne når de skal ta sine valg i neste uke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken