Kjøpet av lærerskolen i Rønvik er blitt en parodi på politisk styring

Av
DEL

LederI 2012 kjøpte Nordland fylkeskommune den gamle lærerskolen i Rønvik. Den skulle brukes som base for en tredje videregående skole i Bodø.

Skolen kostet 74 millioner kroner, 60 millioner mer enn den ble priset til få år før, da den også var til salgs.

Den gang avviste fylket at det var behov for en tredje videregående skole. Nå var behovet plutselig så akutt at man var villig til å betale overpris. Kort tid etter kjøpet oppdaget fylket at skolen var i så dårlig forfatning at den måtte rives. Siden har tomta ligget der, og ventet på vedtaket om å bygge ny skole der. Nå er det klart at det vedtaket aldri kommer. Hele prosessen framstår dermed som en ren parodi på politisk styring.

Les også: Et pengesluk fra dag én.

Alt i 2014 innrømmet fylkesrådsleder Tomas Norvoll at fylkeskommunen nok hadde handlet for raskt. Mens utdanningsråd Hild-Marit Olsen, mente fylket trengte å få på plass bedre metoder for å kvalitetssikre slike kjøp.

I dag sier fungerende utdanningsråd Knut Petter Torbergsen at «det var litt rushing, og rushing er ikke bra for store investeringer». Det er ingen overdrevet beskrivelse på en prosess som med et mer folkelig uttrykk heller burde vært kalt «helt på trynet».

Det er også bemerkelsesverdig at denne beskjeden kommer rett etter valget. Det forklares med at man ville vente på statsbudsjettet. Men både Ap og Sp i Nordland raste under valgkampen nettopp mot regjeringen for dens uvilje til å hjelpe Nordland med økonomien.

Å da forvente at dette statsbudsjettet skulle løse alt, framstår i beste fall som naivt. Det er også et faktum at hadde denne beskjeden kommet før valget ville det skadet både Ap og Sp blant velgerne i Bodø. Så får hver enkelt danne seg sin egen mening om hvorvidt akkurat det spilte inn eller ikke.

Det er vanskelig å spå om framtida, det gjenstår derfor å se om vedtaket isolert sett er riktig. I Bodøs nabokommuner jubler de nå, de frykter at en ny skole i Bodø vil utarme elevgrunnlaget for «deres» videregående skoler. Ikke minst har lokale Sp-topper uttrykt denne bekymringen, og Senterpartiets klart styrkede posisjon i fylkesrådet kan være med på å forklare vedtaket, selv om det benektes.

I den nye politiske plattformen for de neste fire årene understreker samarbeidspartiene sterkt behovet for økt satsing på distriktene. Da den kom skrev AN på lederplass at det «kan komme til å gå ut over de steder der det bor flest mennesker».

Det gjenstår å se om dette er første steg i den prosessen. For fylkeskommunen må uansett sørge for nok skoleplasser i fylkeshovedstaden.

Når det nå må skje uten skolen i Rønvik, understreker det primært det latterlige i hele den prosessen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags