Fylkesrådets iskalde vind over Nordland

Av
DEL

LeserbrevFylkesråd, med tilhørende partier; AP,SP,SV og KRF
Dere vant valget. Var det alt dere ville?
Har ikke AP,SP,SV og KRF forsikret velgerne at de skulle klare samfunnsoppdraget de har påtatt seg: Opprettholde distriktskolene, opprettholde båt og bussruter? Hva er det for dommedagsvind dere sender? Hvorfor skyver dere administrasjonen foran dere?
Det går bitende vind gjennom Nordlandssamfunne. Det er kniver i luften. Utdanningstilbudet skal reduseres. Det skal spares penger. Båt og bussruter skal endres. Det er matematikk. Samfunn er truet, det rystes i eksistensen. Den regionale utviklingsaktøren, hvor er den, for fer den? Hva tenker fagfolkene på de ulike avdelingene på fylkeshuset? Hvor er den politiske ledelsen som skal se sammenhengene?
Det er antall innbyggere som legges til grunn for beregning av rammene. I tillegg gis det noe ekstra for innbyggere som de i Rødøy, Lurøy, Træna, Steigen og Hamarøy. De som har lengst veg til regionsentra. Det er det en liten faktor inntektssystemet som ivaretar. I følge fylkeskommunens budsjett 2019 , har fylkeskommunen med sine om lag 243 000 innbyggere 4,958 190 mrd i frie midler. ( I tillegg kommer konsesjonskraftinntekter, utbytte m,v,) Det betyr ca 20.400 pr innbygger som skal dekke utgifter for ivaretakelse av samfunnsoppdrag som undervisning i den videregående skole, samferdselstilbud, tannhelse, museum/kultur, vegdrift…..
NordSalten har vel 5.400 innbyggere. Dersom vi holder oss til matematikk, vil det si at området skulle kunne godskrives med vel 110 millioner av den fylkeskommunale pott. Knut Hamsun videregående skole har en budsjettmessig kostnad på 32 millioner.
Nye Hamarøy er gitt store og krevende samfunnsoppdrag gjennom kommunereformen. Samtidig skal kommunen være en lulesamisk språkforvaltningskommune. Dette vil berøre samtlige innbyggere i kommunen. Den videregående skolen er avgjørende viktig for at samfunns- og næringsliv i denne delen av fylket skal kunne utvikle seg, jfr. Skolenes rolle som regional utviklingsaktør.
I fylkesrådsleders tiltredelsestale sier han: «Fylkesrådet vil gi urfolksperspektivet en sentral plass i nordområdepolitikken. Vi vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur og samfunnsliv». Og videre « den politiske plattformen har en klar retning med fokus på at vår politikk – våre grep – skal være en motmakt til mye av den sentraliserende politikken mange av regioner og lokalsamfunn opplever» Og da kan man jo undre hvorfor fylkesrådet flytter all lulesamisk undervisning bort fra den eneste lulesamiske kommunen i landet. Fra nye Hamarøy til Bodø.
Nå leser jeg i an om Øystein Lakså, SP som sier at fylkeskommunen må spare 475 millioner på grunn av mindre overføringer fra staten. HVOR HAR du tallene fra Øystein Lakså, og hva betyr de konkret? I økonomiplanen som ble vedtatt sist høst, for perioden 2019-2022– er det budsjettert med endring i frie inntekter fra 2019 til 2022, med 275 millioner. Nå vet vi at fra 2020 er vekting av kystlinjekriteriet styrket, noe som gir noe økte rammer til Nordland fylkeskommune.
Om fylket hadde fått mer penger, hvordan ville de vært brukt? Fylkesrådsmedlem (nå fylkesvaraorfører)Knut Petter Thorgersen sa i et intervju at på grunn av manglende bevilgninger fra regjeringen, måtte utbyggingen av ny videregående skole i Bodø utgå. Årlige utgifter til lån, avdrag, drift av bygningen, var beregnet til 84 millioner årlig. Venstre var de eneste som protesterte på kjøpet av den gamle lærerskolen. Siden har flere sagt det samme. Flere og flere ser at elevtilgangen tilsier at det ikke er behov for denne utbyggingen. Nå sier også SP det. Bra. Men hvorfor vil dere ikke selge tomten som fylkeskommunen har brukt 100 millioner på? Salgsinntekter kan bidra til at fylkeskommunen øker sin egenkapital og sparer renter og avdrag som går på bekostning av driften. Det vil utgjøre ca 10 millioner årlig som kan frigjøres til drift. Min uærbødige påstand: Foreløpig tyder det på at man utsetter byggingen av den videregående skole til man har lagt ned tilbudene i distriktskolene. Sentraliseringsviljen er umåtelig stor i den fylkeskommunale regjering.
Vi trenger ledelse i Nordland fylkeskommune. En ledelse som har minst 4 i matematikk, og laudabelt i samfunnsutvikling, som har evnen til å se hva som skal til for at folk skal trives og bo, som evner å se sammenhenger mellom områdene samferdsel, utdanning, kultur, næring…Vi trenger de som tenker de store tankene samtidig som de gir rom for de små. Det mangler vi i dag. Vi har enkeltpersoner som styrer med sitt og synes ikke å skjønne at samfunnsoppdraget de har påtatt seg er mer enn å tildele posisjoner som sikrer sammenheng i politisk styring i Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Ord kan blinde. Det gjenstår å se hvor seriøst tiltredelseserklæringen og den politiske plattformen forplikter. Husker hvordan man laget plan for by og regionutvikling, Den ble bejublet helt til det ble oppdaget at det var knyttet forpliktelser til planen. Forpliktelser til å gi tilfredsstillende pendlerbåttilbud til Bodøs omland. Da ble akkurat det punktet revidert bort i neste runde.
Du skal ikke sove – du skal være uhyre våken – når fylkesrådet dreper enhver kreativ tanke med økonomisk elendighetsbeskrivelse og egen maktløshet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags