Hva med skole for voksne innvandrere?

Rektor ved Hamarøy Sentralskole og Hamarøy Voksenopplæring reagerer sterkt på konsekvensene av fylketstingets vedtak om vgs-tilbud for voksne av des-2018.

Rektor ved Hamarøy Sentralskole og Hamarøy Voksenopplæring reagerer sterkt på konsekvensene av fylketstingets vedtak om vgs-tilbud for voksne av des-2018. Foto:

Av
DEL

LeserbrevÅPENT BREV TIL FYLKESRÅD FOR UTDANNING OM VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD FOR VOKSNE INNVANDRERE OVER 25 ÅR

I desembermøtet 2018 vedtok et enstemmig fylkesting i Nordland endring i inntaksforskriften, som innebærer at voksne ifra det året de fyller 25 år ikke skal kunne søke inntak til vanlig videregående skole, men skal søke videregående opplæring for voksne.
I en kronikk i Avisa Nordland 4. mars i år, med tittel «Satser på de voksne», hevder fylkesråd for utdanning, Hild Marit Olsen, at de tilbudene voksne etter dette vedtaket skal få, blir bedre og mer tilpasset enn de som har vært gitt tidligere. Hun sier videre bl.a. om begrunnelsen for vedtaket: «Voksne over 25 år har andre behov enn 16-åringer. Ved å blande så forskjellige aldersgrupper i samme klasse, kan det gå ut over læringsmiljøet. Vi skal behandle voksne, som akkurat det; voksne. Derfor satser vi på en pedagogisk tilpasset opplæring for voksne.»

Hamarøy kommune har vært bosettingskommune for innvandrere siden år 2000, og har gitt opplæring i norsk m/samfunnsfag samt grunnskoleopplæring til alle med rett og plikt. Elevtallet har variert, og antall elever med avlagt grunnskoleeksamen har ligget på mellom 8–12 hvert år. Inneværende år har 11 elever tatt grunnskoleeksamen, av dem 5 over 25 år. Takket være et nært og godt samarbeid med Knut Hamsun vgs., har svært mange av våre VO-elever fått- og fullført et ordinært -og tilpasset vgs-løp, med fagbrev og gen studiekompetanse som resultat.

Som ansvarlig for Hamarøy Voksenopplæring opplever jeg at fylkeskommunens vedtak gir uønskede konsekvenser for den enkelte elev, for utvikling av vgs-skoler i distriktet og for gen vekst og utvikling i kommuner. Jeg skal utdype dette nærmere:
• Minoritetsspråklige–unge og voksne innvandrere 25–40 år, ønsker i hht våre erfaringer utdanning og mulighet for ordinær jobb. Men mange har ekstra utfordringer med seg i bagasjen, som f.eks. lite eller ingen skolegang fra eget hjemland, noe som kan skyldes ulike forhold som krig, sosiale forhold og flukt over lang tid. Faglige og sosiale forhold som gir ekstra utfordringer for læring.
3–4 års grunnskole skal hente vedkommende opp fra 0 skolekompetanse til kompetansenivå etter norsk 10. klasse nivå. Mange klarer dette, som jeg vil kalle en bragd–vel å merke med mye tilpasning og strukturhjelp, og takket være skolegang i et miljø der de får møte andre norske elever, bruke norsk, får føle tilhørighet.
Nettskole kan sikkert passe for noen voksne–med god språkkompetanse og kompetanse i bruk av nettressurser. Men med dårlig begrepsforståelse, og dermed evnen til å forstå forventningene i et opplegg, samt behov for psykososial oppfølging er lærerens/pedagogens tilstedeværelse og tilpasning til den enkelte svært viktig.
• Våre erfaringer er at voksne minoritetsspråklige i ordinære vgs-tilbud ikke hemmer læringsmiljøet for de andre elevene. Tvert imot! Våre erfaringer er at disse voksne elevene tilfører miljøet på vgs. noe verdifullt, både i kraft av sin modenhet og voksne tilstedeværelse i klasserommet, og i kraft av sin flerkulturelle kompetanse.
• Videregående skoler representerer generelt sett en stor verdi for vekst og utvikling i kommunene, særlig i små utkantkommuner. Så også for Hamarøy.

Et godt tilbud på den lokale videregående skolen bidrar til at elever kan bo lengre hjemme, slippe å flytte hjemmefra i en alder av 16. Dette vet vi også er et kriterium for bedre gjennomføring i videregående opplæring. I tillegg styrker et lokalt videregående tilbud bosetting i distriktet, ved å utdanne arbeidskraft og kompetanse for det lokale næringslivet.
Små videregående skoler, som Knut Hamsun vgs., kan bl.a. ved å tilby ledige plasser til voksne over 25 år, få fylt opp sine klasser, og dermed få styrket sin eksistens.
Slik kan fylkeskommunen ivareta sitt samfunnsansvar, ved å bidra til å styrke bosetting i distriktene.

• Som opplæringsansvarlig på voksenopplæringen stiller jeg spørsmål med det opplegget våre elever over 25 år nå får tilbud om fra Nordland fylkeskommune:
Som et eksempel kan jeg nevne NN, innvandrer 28 år, søker til byggfag, analfabet ved tilflytting til kommunen, fortsatt språklige utfordringer, men har gjennomført norsk grunnskole i de 5 obligatorisk fag vår-19. Det kan i tillegg nevnes at han har vist spesielt gode evner som maler, i de oppdragene han bl.a. har fått gjennom introordningen. Altså en ung mann med ressurser.
Han har nå fått tilbud om nett- og samlingsbasert opplæring i byggfag, med 4–6 ukers samlinger i Mosjøen. «Med et fullverdig tilbud om fellesfag og programfag»
Mitt spørsmål til fylkesråd for utdanning er som følger: Kan et nettkurs, med 4–6 uker opplæring i byggfag kalles for et godt, tilpasset opplæringstilbud?

• I dag er vi kommet til 29. august, og flere av våre elever (over 25 år) som har søkt voksenopplæring, har fortsatt fått lite eller ingen informasjon fra fylkeskommunen om tilbud og organisering. Undertegnede, samt representanter fra flyktningtjenesten har forsøkt å hjelpe til med å framskaffe informasjon, men det kan oppleves som om mye i dette opplegget er uklart og muligens noe uferdig. Samt at ansvarlige for tilbudet har vært vanskelig å oppnå kontakt med.
• For de av dem som har fått stedsbundet tilbud (Fauske og/eller Bodø) innebærer skoletilbudet nødvendighet av flytting, det å skaffe seg bolig, stipend, osv.
Uforutsigbarhet kan være utfordrende for mange, og særlig for denne gruppen elever.
Neste vår, 2020, vil en konsekvens av dagens ordning være at bl.a. 2 familier, med til sammen 7 barn, står i denne situasjonen og må flytte fra kommunen.

Til slutt stiller jeg spørsmål til prosessen i forkant av vedtaket i fylkestinget. Så vidt meg bekjent var verken karrieresentrene, opplæringskontor, Nav, kommunal flyktningtjeneste eller kommunal voksenopplæring høringsinstans i forkant av fylkestingets behandling. Dvs at ingen av oss som jobber med minoritetsspråklige og som står i denne problematikken daglig hadde mulighet til å uttale oss.
Det kan også nevnes at så vidt meg bekjent er det kun Nordland Fylke som har gjort et slikt vedtak.

I avisartikkelen 4. mars, sier Hild Marit Olsen, sitat: «Voksne uten fullført videregående opplæring, med svake språkkunnskaper eller grunnleggende ferdigheter er imidlertid særlig sårbare i et arbeidsliv med rask teknologiutvikling. Det er derfor avgjørende at vi får et fellesløft for kompetanse. Nettopp for å hindre utenforskap, ulikhet og utrygghet.» Sitat slutt.
På Hamarøy Voksenopplæring klarer vi ikke å se at det er en sammenheng mellom fylkesrådens–og fylkestingets–intensjoner og (se sitat) og vedtaket som ble fattet i desember 2018.
Vi ber derfor Nordland fylkeskommune gjøre et unntak fra vedtaket desember-18, slik at de elevene det gjelder inneværende skoleår kan få benytte seg av ledige plasser på den lokale videregående skolen, og slik få et realistisk skoletilbud.

Vi ber også ansvarlige politikere ta saken opp til ny behandling, slik at vi sammen kan gi våre voksne elever muligheter for opplæring og arbeid, styrke kompetanse i nærmiljøet og hindre fraflytting fra bygda!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags