Et mer åpent fylkesrådets trengs, selv om man ikke vraker parlamentarismen

Av
DEL

LederParlamentarismen ble innført som styringssystem i Norge fra 1884 og framover. Siden 1905 har den vært anerkjent som det grunnleggende premiss for forholdet mellom storting og regjering: En norsk regjering må ha støtte fra et flertall i Stortinget for å kunne fortsette. I folkevalget organer på et lavere nivå har man derimot holdt seg med et helt annet styringsprinsipp; formannskapsmodellen. Det betyr at partienes oppslutning ved valg gjenspeiler seg i antall representanter de får i ulike styrer, råd og utvalg. I praksis betyr dette at mens en regjering kun har medlemmer fra de partiet som sammen fikk flertall ved valget, har formannskap og fylkesutvalg medlemmer fra alle partiet som fikk over et visst stemmetall ved valget.

En endring i valgloven åpnet for at også kommuner og fylker kunne benytte seg av parlamentarismen. Det første fylket som grep sjansen var Nordland i 1999. Siden har et fellessammensatt fylkesutvalg vært erstattet av et fylkesråd der kun partiene med flertall i fylkestinget sitter. Fremdeles er Nordland et av få fylker som holder fast ved parlamentarismen, og nå er den under press. Under ukens fylkesting ber Høyre om at et vedtak som vil erstatte parlamentarismen med formannskapsmodellen.

Samme forslag var oppe i fjor, og ble forkastet med minst mulig margin. Mye tyder på at det samme skjer igjen, for dem som har flertall i fylkestinget drar utvilsomt fordeler av parlamentarismen. Deri ligger også en av den store svakheter: Partier med medlemmer i fylkesrådet kommer tidligere inn i prosessene, og sitter ofte med mer informasjon enn opposisjonen. Ikke minst gjelder dette hvilke vurderinger som er gjort av fagfolkene i forkant av at politikerne bestemmer seg for en bestemt innstilling. Dersom disse rådene går mot deres innstilling, må det legges åpent fram for opposisjonen. En underkommunikasjon av slik faglig uenighet befinner seg, for å sitere statsviter Asbjørn Røiseland, i beste fall i en «etisk gråsone».

Hvorvidt dagens politiske ledelse i Nordland befinner seg der eller ikke, er det uenighet om mellom dem og opposisjonen. Men det synes åpenbart at økt åpenhet om hele beslutningsgrunnlaget er ønskelig, uavhengig av styringsform. Ikke av hensyn til opposisjonen, men til innbyggerne i Nordland. Jo mer åpenhet, jo bedre vedtak, og jo større mulighet for å høre alle sider av saken. Større åpenhet bør derfor bli resultatet av debatten, uansett om forslaget fra Høyre faller eller ikke. Oftest løses disse problemene ved å snakke sammen, sier Røiseland, og det er bare å slutte seg til den oppfordringen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags