Nord Universitets forslag til ny studiestedsstruktur: Forskningsargumentet, habilitetsspørsmålet og «er styret verdt tillit»?

Av
DEL

LeserbrevNesna, 14/06/2019


Forskningsargumentet, habilitetsspørsmålet og «er styret verdt tilliten»? – Høringsuttalelse vedrørende forslag til ny studiestedsstruktur Nord universitet

Da forslaget om nedlegging av Campus Nesna kom, tenkte jeg umiddelbart at jeg kommer til å skrive en høringsuttalelse. I løpet av høringsprosessen er det likevel kommet fram mange uttalelser som har påpekt flere av poengene jeg mener er svært kritikkverdige og/eller representerer feilaktige tolkninger og direkte usannheter i forslaget. Dermed har jeg blitt noe usikker om jeg skal skrive et høringssvar eller ikke, men han til slutt bestemt at det er behov for en høringsuttalelse fra meg også, der jeg ønsker å løfte fram noen aspekter som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet.

Poengene som er kommet fram i andre høringsuttalelser, og som jeg er enig i, er blant annet (mine egne, forkortede tolkninger av andre høringsuttalelser):

• Forslaget er et brudd på fusjonsavtalen, særdeles siden man helt fra fusjonens første dag har sett en planlagt politikk fra ledelsen, med mål om å legge ned studiestedet Nesna. Eller kan styret vise til noen konkrete tiltak som skulle tilsi at Campus Nesna er blitt styrket etter fusjonen?
• Dersom forslaget vedtas og Campus Nesna legges ned, tar universitetsstyret ikke sitt samfunnsoppdrag på alvor, men heller vil være en ‘nikkedukke’ for regjeringens sentraliseringspolitikk, og lar samtidig regjeringen ‘vaske sine hender’.
• Det er svært kritikkverdig at tilleggsutredningene som styret har bedt om, ikke gis mulighet til å gi et høringssvar på.
• I forslaget er det ikke lagt opp til alternative løsninger, ikke heller er null-alternativet utredet.
• Rapporten som skal være et grunnlagsdokument for ny studiestruktur inneholder både direkte usannheter/løgn bl.a. vedrørende typen studier studentene i Nesna tar (der man helt klart blander begrepene deltidsstudier og samlingsbaserte studier), og svært kreative måter å bruke tall på (f.eks. der man sammenligner forskningspoengproduksjonen ved Campus Nesna som har kun lærerutdanning med hele Campus Bodø, ikke Campus Bodø sin produksjon innenfor lærerutdanning). I tillegg er det flere udokumenterte påstander i rapporten, som f.eks. at store forskningsmiljøer skulle være mer produktive per forsker, enn mindre. Rapporten er i sin helhet av hårreisende dårlig kvalitet og ikke et universitet verdig.
• Det eneste fornuftige for Nord, dersom Nord fortsatt ønsker å være et universitet for hele Nordland, regionen Helgeland inkludert, vil være å snu sin politikk. Nord universitet må innse at man istedenfor å legge ned studiestedet Nesna, må konsentrere hele lærerutdanningen ved universitet til Nesna, der det sterkeste fagmiljøet befinner seg, og der man også har mest fornøyde studenter, gode søkertall, og all nødvendig infrastruktur.


Men det er noen aspekter som ikke har fått (i hvert fall noe nevneverdig) oppmerksomhet i de andre høringsuttalelsene som er publisert så langt, og disse ønsker jeg å ta opp: forskningsargumentet, habilitetsspørsmålet og «tillit til styret».


Forskningsargumentet

I dokumentet «Ny studiestedsstruktur for Nord universitet» (rektorens forslag til styret) skrives det følgende: «Antall avlagte ph.d.-er har økt fra 8 i 2016, via 15 i 2017 til 30 i 2018. Videre har antall publikasjonspoeng økt fra 383,2 i 2017 til 528,8 i 2018, en økning på 38 % siste år» (Rapport fremtidige studiestedsstruktur, s. 6). Og videre står det i samme dokument: «Nord universitet har økt nivået på publikasjonspoeng per faglige årsverk til 0,65 i 2018, men dette er fortsatt langt bak andre institusjoner» (Rapport fremtidige studiestedsstruktur, s. 28).

Jeg bestrider ikke målet og ambisjonen om ytterligere økt forskningsaktivitet ved universitetet, men stiller meg svært kritisk til den foreslåtte metoden – nedleggelse av studiesteder, deriblant Nesna – som man ønsker å kunne gi økt forskningsproduksjon. Dette særdeles også når man ser på hva Reid Hole, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet sier i Khrono den 03.04.2019 (også utgitt i Avisa Nordland), altså under en måned før forslaget om ny struktur ble presentert (https://khrono.no/cristin-nvi-publisering/norske-forskere-publiserer-mer/273035).

I artikkelen, under avsnittet Glede hos Nord skrives det at det er Nord universitet som har størst vekst (38 %) når man ser på publikasjonspoeng for 2018 sammenlignet med 2017.

Prorektor Hole tar fram tre vesentlige faktorer som ligger bak framgangen: dobling i produksjonen av PhD-kandidater fra 2017 til 2018, at man nå begynner å se resultatet av det kompetanseløftet man har jobbet hardt med, og: «Det tredje elementet jeg vil trekke fram er at vi tror at organisasjonen nå begynner å sette seg etter fusjonene. Dermed begynner folk å få tid og mulighet til å allokere tid til vitenskapelig arbeid og også publisering.»

Hvor klokt og et universitet verdig er det da å begrunne en så dramatisk forandring i strukturen med behov for økt forskning, når man ser på hva universitets egen prorektor for forskning og utvikling sier om hvor viktig det er at organisasjonen nå har begynt å sette seg etter fusjonene? Slik jeg har forstått, skal prorektor i forskning og utvikling være en ansatt ved universitet som har et svært godt bilde av hva som må til for å tilrettelegge for økt forskning. Da bør universitetet lytte til hva han sier. Etter min mening er dette et til sterkt argument som taler imot det nåværende forslaget om ny studiestedsstruktur. Jeg frykter for at forskningsargumentet brukes som et vikarierende motiv for noe annet.

Vil styret ta hensyn til hva prorektor for forskning og utvikling påpeker angående viktigheten av at organisasjonen har begynt å «sette seg etter fusjonene» som et viktig element som fremmer forskning?


Habilitetsspørsmålet

Det andre poenget er habilitetsspørsmålet. Jeg er klar over at styret ved universitetet ikke er et folkevalgt organ, og kanskje gjelder habilitetsreglene ikke på samme måte som ved for eksempel kommunal saksbehandling. Jeg vil likevel stille spørsmål om hvorvidt habilitet til forskjellige aktører er vurdert i prosessen som har ledet til forslaget om ny studiestedsstruktur.

Dette påpeker jeg siden jeg har registrert at det ofte er samme etternavn som «går igjen» i flere av dokumentene som er publisert i forbindelse med prosessen, og siden jeg samtidig ikke har registrert noe om habilitetsvurdering i noen av dokumentene.

Dette blir aktuelt siden det fra før er antydet at det har – lenge før studiestedsstrukturprosessen var i gang – vært «snakk i kulissene» om at Campus Nesna skal nedlegges, og særdeles aktualiserer dette seg nå, etter utdanningspolitisk konferanse arrangert av Nesna kommune den 11.6.19. Under diskusjonen/debatten i slutten av konferansen kom det fram påstander om at ledelsen allerede høsten 2018 har «beroliget» ansatte ved Levanger ved å si at «Levanger er trygg, Nesna blir nedlagt». Under debatten ble det også sådd tvil om habiliteten til personer som har vært med på å utarbeide rapporten/delrapporter/tilleggsutredninger.

Er habilitetsspørsmålet vurdert i prosessen?

Er styret verdt tilliten?

Forslaget om nedlegging av studiesteder har vekt mye oppmerksomhet i hele landet. Nå mot slutten av høringsprosessen er det den 11.06.2019 kommet en uttalelse fra 32 rektorer ved universiteter og høgskoler der de ber at autonomien respekteres og at man har tillit til styret ved Nord universitet.

Det er svært viktig at styrets medlemmer får med seg det som rektorene i sin uttalelse påpeker som universitets- og høgskolestyrenes ansvar: «Styrene skal påse at institusjonene tilbyr utdanning, utfører forskning, bidrar til innovasjon og samarbeider med samfunns- og arbeidsliv lokalt og regionalt, slik pålagt av vårt øverste folkevalgte organ: Stortinget.» (https://khrono.no/autonomi-nord-nord-universitet/rektorer-om-autonomi-for-universiteter-og-hogskoler/286544). Å legge ned Campus Nesna vil være det motsatte av det å samarbeide med samfunns- og arbeidsliv lokalt og regionalt på Helgeland, og vil da bryte mot det som styret har ansvaret for og er pålagt av Stortinget.

Jeg håper at styret viser seg å være sitt ansvar bevisst og verdt tilliten, og at styret ser at studiestedsrapporten er av så dårlig kvalitet og inneholder så mange faktafeil, feiltolkninger og til og med direkte usannheter, at rapporten ikke kan brukes som noe som helst grunnlag til å vedta en endring i studiestedsstrukturen.

Jeg håper styret/styremedlemmene innser at ledelsen ved Nord universitet har – av for meg ukjente motiver – motarbeidet det som ble eksplisitt uttalt i fusjonsavtalene (som igjen dannet grunnlaget for bestemmelsen i Kongeleg resolusjon Nr: 15/4398): å styrke eksisterende campuser/studiesteder. Jeg har tillit til at styrets medlemmer er sitt ansvar og plikter bevisst og stopper prosessen med nedlegging av Campus Nesna, og instruerer heller ledelsen til å gjøre konkrete tiltak for å styrke Campus Nesna.

Vil styret vise seg å være verdt tilliten og sitt ansvar bevisst?


Med vennlig hilsen,

Ilkka Maapalo


Oppgitte interessekonflikter:

Min kone, Pauliina Maapalo, jobber ved Nord universitet, Campus Nesna, og har de siste årene produsert en god del forskningspoeng til Nord universitet, fra Nesna. Hun har nylig levert inn sin doktorgradsavhandling til bedømmelse.

Jeg jobber på Nesna som kommuneoverlege/fastlege, så det er av stor interesse for meg at bygda ikke blir «rasert».

For oss er Bodø ikke et alternativ som bo- eller arbeidssted. Vi flyttet hit fra Helsinki for over 20 år siden, og både vi og våre tre sønner har fått en sterk tilhørighet til Nesna. Vi har stadig valgt dette lite men høyt dannede stedet, Nesna. Og kommer til å velge Nesna i framtiden også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags