På lag med Nord-Norge

Av
DEL

Kronikk«Det går så det suser i Nordland», sier representanter for regjeringspartiene, og later som om næringslivet går godt på grunn av høyreregjeringa. Slik er det selvsagt ikke, veksten i Nordland startet lenge før høyreregjeringa kom til makta. Nordland har store naturressurser og vi har hatt en god tiårig vekstperiode. I 2012 ble det satt ny befolkningsrekord i nord. Vi har fått noen andre rekorder i det siste. Det er satt nye rekorder i befolkningsnedgang. For første gang på tolv år går befolkninga ned i alle de nordnorske fylkene samtidig. Nordland topper lista over nedgang i folketall. I tredje kvartal mistet Nordland over 700 innbyggere, altså minus 8 per dag. Så stor befolkningsnedgang har ikke vært registrert de siste 20 årene. Sentraliseringa skyter fart, og veksten i næringslivet ser også til å flate mer ut, ifølge Index Nordland.

Tre ulike politiske retninger er SNU, LEDE og FØLGE. Jeg så begrepene første gang i 2015 da NHO fikk laget en rapport som viste tre ulike retninger for framtidas Nord-Norge. SNU er et alternativ med en sterkere distriktspolitikk, altså en skikkelig motmakt til sentraliseringa. Å satse sterkt på distriktene ville øke verdiskapinga i nord med 20 milliarder i 2040.

FØLGE var å bare fortsette politikken fra 2015, og LEDE var å sette fart på sentraliseringa, det vil si den demonteringa av distriktene som regjeringa driver med i dag. Nedlegging av Andøya flystasjon, lensmannskontorer, passkontorer, skattekontorer, tingretter, trafikkstasjoner, høyere utdanning, fjerning av regionale utviklingsmidler, usikkerhet rundt ambulanseflyene, usikkerhet rundt arbeidsplassene og ranet av Altinn fra Brønnøysundregistrene, myrdyrkningsforbudet og ønsket om å slå sammen rovviltnemder og fjerne daglig postombæring er å ta bort det ene fundamentet etter det andre i distriktene. Selv en treåring skjønner at byggverket raser om du fjerner for mange av brikkene som danner fundamentet i verket. Rapporten beregnet et økt tap for Nord-Norge på 11 milliarder. Det vil si at forskjellen på mer distriktspolitikk som Senterpartiet har som mål, og mer sentralisering som regjeringa har som mål, er i følge rapporten 31 milliarder.

Ingen fra regjeringspartiene beklager at Nordland får kutt på 500 millioner i overføringer fra staten. Regjeringas prioriteringer setter fart på sentraliseringa. Kutt i overføringene fører til kutt i tjenestetilbudet. Kutt i fergeruter, båtruter, bussruter, tannlegetilbud, kutt i linjetilbud i videregående skoler. Det kuttes også i investeringer og administrasjon. Nedtrekk i tjenestetilbudet er selvsagt svært krevende for Senterpartiet, fordi vi er den sterkeste motmakta til sentraliseringa som endrer landet vårt. Senterpartiet mener vi trenger samspillet mellom offentlige arbeidsplasser og det private næringslivet for å ta ut verdiskapinga i hele landet.

Sjømat, havbruk og fiskeri, er viktige næringer i Nordland. Fisken trenger å komme seg fra kysten til markedet, og mye av denne transporten starter ved en fylkesvei som trenger oppgradering. Derfor har Senterpartiet flere ganger foreslått en statlig fylkesveisatsing. Regjeringspartiene har i budsjettet for 2020 foreslått en satsing på spesielt viktige næringsveier. Satsinga er på 100 millioner. Jeg ble først litt glad da jeg hørte det, fordi jeg trodde Nordland fikk 100 millioner. Men, neida, disse 100 millionene skulle deles på hele Norge. Senterpartiet vil bruke en hel milliard ekstra på fylkesveiene i 2020, som en start på opprustninga.

Regjeringa har nå bestemt at fylkene skal overta ansvaret og utgiftene fra Kystverket fra 1.1.2020. De fire-fem nordligste fylkene ser ikke lyst på å overta de statlige fiskerihavnene. Fiskerihavnene tas ut av nasjonal transportplan (NTP) akkurat nå når 75 prosent av de havnene som ligger inne i planen er i Nord-Norge. Kystsatsinga er sterkt redusert og nå er det meninga at Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark skal dele på 120 millioner. Det er en latterlig lav sum, når vi vet at bare fiskerihavnene på Andenes, Værøy og Røst ligger vil trenge over en milliard. Det samme trengs til investeringer i fiskerihavner i Troms og Finnmark. Der er også vedlikeholdsetterslepet beregnet til 400 millioner. 120 millioner i året er for lite for Nordland alene for investeringer, drift, vedlikehold og stormskader på fiskerihavnene.

Utviklinga vi ser nå er uheldig for mange samfunn i nord. Det er uklokt både for folk og for næringslivet. Men Senterpartiet vil fortsatt SNU. Vi vil ha mer distriktspolitikk fordi det er investeringer i folks framtid. Mandag 16. desember utfordrer Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiets leder, statsministeren gjennom en interpellasjon i Stortinget. Han spør hvilke politiske grep regjeringa vil ta for å snu denne utviklinga. Vær sikker på at vi blir flere fra Senterpartiet som deltar på Nord-Norges side i denne debatten!



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags