Fra kyst til marked

Vi har et variert næringsliv i Nord-Norge. Mange av næringer er avhengig av gode fylkes- og riksveger.

Vi har et variert næringsliv i Nord-Norge. Mange av næringer er avhengig av gode fylkes- og riksveger. Foto:

Av
DEL

KronikkHvert år går det over 50 000 vogntog med sjømat på veiene i Nord-Norge. I tillegg kommer transport fra viktige næringer innen blant annet mineral, skogbruk, jordbruk og kraftforedlende industri. Infrastrukturen i Norge må utvikles sånn at det skapes flere arbeidsplasser og støtter næringsutvikling.   

Det er grunnen til at Nordland, Troms og Finnmark har utarbeidet en felles samferdselssatsing; «Fra kyst til marked». Det er en strategi for å fjerne flaskehalsene og øke framkommelighet for næringstransportene og befolkningen. Vi skal rett og slett legge til rette for utvikling av landsdelen.

Når arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan nå starter er vi derfor unisont enige i Nord-Norge; Nasjonal transportplan må legge til rette for økt vekst for næringslivet. Nå er tiden inne for helhetlig tenkning mellom fylkeveg og riksvei. Målet må være økt verdiskapningen i tett sammenheng med transportbehovene.

Nesten alle næringstransportene i Nord-Norge starter ved en fylkesvei. Den regionalt eide infrastrukturen er helt avgjørende for verdiskapingen. Vi må stadig minne om at det ikke slaktes en laks langs E6. I Nord-Norge har vi eksempelvis 5 slakterier og 30 mottak på øyer der ferge/båt er eneste alternativ for å få produktene ut i markedet.

Det er både spennende og viktig at transportetatene har tatt til orde det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveier. Et nasjonalt etterslepsløft for fylkesveiene kan være en viktig nøkkel for å realisere satsingen Fra kyst til marked.

Det vil komme en sterk økning i sjømatproduksjonen i landet. Blant annet gjennom de mange utviklingskonsesjonene i havbruket. Denne økningen kommer ikke til å skje i Oslofjorden. En stor del av økningen vil derimot komme i Nordland, Troms og Finnmark. Da må vi planlegge for det. Når vi i tillegg vet ta de tre nordligste fylkene har 48 % av landets fiskere og 56 % av landets fiskefartøy gir det behov for langsiktig tenkning.

Vi har et variert næringsliv i Nord-Norge. Mange av næringer er avhengig av gode fylkes- og riksveier. Det gjelder blant andre kraftforedlende industri, mineralnæringen, skogbruk, dagligvarehandel og reiselivsnæringen. Det er og sånn at en stor andel av landbruket er lokaliserte på øyene våre som også er avhengig av ferge for effektiv logistikk.

Nord-Norge har 3.123 km riks-/europavei og hele 8.508 km fylkesveier. E6 går gjennom hele Nord-Norge og er viktig for transport av gods både inn og ut av landsdelen.

E6 er også viktig i forhold til transporter innad i landsdelen og i de enkelte fylker. Jernbaneknutepunktet i Narvik ligger langs E6, og mye fisk transporteres inn hit fra store deler av Nord-Norge, -i hovedsak fra Vest-Finnmark i nord til Nord-Salten i sør.

Nord-Norge har en betydelig eksport av sjømatprodukter. Mye fisk transporteres over grenseovergangene mot øst for befraktning videre østover eller sørover til kontinentet via Finland/Sverige. Landsdelen har 12 grensekryssinger mot utlandet, hvorav vi har registrert eksport av sjømat på 10 av disse.

Ofotbanen er avgjørende for uttransportering av sjømat fra Nord-Norge. På vei er E10 Bjørnfjell i Nordland den dominerende grenseovergangen for sjømattransporter. Over 7.000 tunge kjøretøy med fisk gikk ut over denne grensestasjonen. Deretter kommer RV93 Kivilompolo i Finnmark og E8 Kilpisjärvi i Troms.

Når ny Nasjonal Transportplan skal utmeisles må vekst i næringslivet få en enda tydeligere plass. Det er grunnen til at et samlet Nord-Norge stiller seg bak strategien «Fra kyst til marked».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags